Politimetoder og mangel på sådanne

TV2 melder i dag at Sveinung Sponheim, visepolitimester i Oslo, har funnet ut at sk. “torpedering” er ulovlig. Metoden går ut på at politiet benytter sin egen bil for å stanse kriminelle som forsøker å unnslippe i bil, for på den måten hindre ytterligere skade på deg og meg eller noe vi eier. Hittil har politiet benyttet nødrettsparagrafen, som i ytterste konsekvens gir oss alle anledning til å gjøre både det ene og det andre, men slik politimetodikk blir nå ansett å være ulovlig.

Harald Stabell, leder for advokatforeningens straffelovsutvalg, er ikke uventet enig i Sponheims vurdering av saken – da dennes oppgave er å gjøre det så lett som mulig å være kriminell i dette landet, og det å hindre at potensielle klienter blir skadet eller ikke får ture frem slik de ønsker, er helt uholdbart.

Dette føyer seg greit inn i en rekke begrensninger som jeg har forstått at politiet har i utøvelsen av sin tjeneste ( i tillegg til at de betales for dårlig og har elendige arbeidstidsbestemmelser), og hvorfor ikke legge til følgende begrensninger:

- Alle polititjenestemenn i aktiv tjeneste må bruke lapp over sitt beste øye, alternativt skylapper ved opphold utenfor politistasjon.

- Alle polititjenestemenn i aktiv tjeneste må alltid opptre med en arm bundet på ryggen, fortrinnsvis beste arm.

Det er etterhvert ganske åpenbart at man ikke ønsker et politi som beskytter befolkningen i dette landet, og ytterligere forslag som søker å begrense det som måtte være igjen av arbeidslyst og effektiviserende håndgrep, mottas med takk.

Politi med nisseluer og skaller

Politidirektoratet har, ved politidirektøren, signalisert at av det religiøse hodeplagget hijab bør tillates brukt sammen med øvrig politiuniform.

Begrunnelsen er at man ønsker å rekruttere fra hele befolkningen, også fra kvinner som velger (?) å bruke religiøst betingede hodeplagg. Man må anta at også andre hodeplagg eller religiøse/tradisjonelle plagg kan benyttes, dersom disse er viktige for vedkommendes identitet, så som nisseluer, kippaer, skaller eller annet, muligens etter enda litt justering av uniformsreglementet.

Politidirektøren har i sin iver etter å være inkluderende åpenbart glemt endel grunnleggende regler i forhold til politiet, hva de representerer og hvilket signal et slikt hodeplagg vil være. Uniformen har som oppgave å fjerne alle personlige signaler om tilhørighet eller oppfatninger, og presentere politiet som en gruppe, gitt tillit av samfunnet til å, også med vold, opprettholde lov og orden – uavhengig av hvem det er som bråker eller trenger å justeres. Derfor har det ikke vært tillatt med kors, davidstjerner, fez’er eller annet som kan gi inntrykk av at vedkommende tjenestemann/kvinne har preferanser eller sympatier hit eller dit, politiske, religiøse eller annet. Dette ønsker altså nå Politidirektoratet å endre på, slik at muslimske kvinner i politiet høyt og tydelig kan signalisere at de innretter seg etter (i mine øyne) foreldede oppfatninger om at kvinner skal tildekkes for å ikke vekke åtrå hos andre menn og at vedkommende religions kvinnesyn er korrekt – selv om det helt grunnleggende strider med det de fleste av oss både mener og hva lovene våre uomtvistelig slår fast.

I tillegg til å virke på tvers av uniformens hensikt, og ordet uniform betyr jo nettopp ensartet og ikke individualisert – mens en hijab med all tydlighet viser etnisk, religiøs og tradisjonell tilhørighet og verdisett. Hvordan vil muslimske menn reagere når en, for dem, person som absolutt bør være underdaning skal irettesette og sågar pågripe dem for å ha oppdratt kona si med noen velrettede justeringsslag? Hvordan vil jøder reagere på at muslimer, og ikke bare muslimer men også muslimer som åpenlyst flagger sin religion, skal bistå dem i forhold til truslene de og familien har mottatt fra arabiske oppviglergrupper?

Igjen har norske politiledere og noen partiers politiske ledere bommet så fullstendig at jeg begynner å undres om de i det hele tatt er skikket til å inneha stillingene de sitter i. Nå kan det vel ikke reises mistillitsforslag mot en politidirektør, men Ingelin Killengren og andre ansvarlige bør virkelig komme seg ned på jorden og ta avgjørelser som fremmer integrering og samspill mellom mennesker og religioner, og som ikke visuelt og på alle andre måter påpeker forskjellene.

Hijab til uniform er uhørt, på samme måte som andre tradisjonelle plagg eller symboler. Politiet er våre representanter, de er ikke individuelle mennesker med holdninger og meninger når de representerer oss i den funksjonen.

Diskusjonene og meningene kan vi alle ta på kammerset, i gata er de “politiet” – ikke Ola, Kari og Riza, han kristne, hun muslimske eller han gresk-ortodokse.

Et kjempeproblem!

Tove Smaadahl, leder i krisesentersekretariatet, opplyser at det har vært noen titalls saker der politifolk har vært voldelige eller har forfulgt nåværende eller tidligere partnere de siste ti årene. Dette fremstilles som et stort problem, da hverken Spesialenheten for politisaker, politidistriktene til de aktuelle tjenestemennene eller Politidirektoratet har oversikt over hvem dette gjelder.

Jeg kan ikke forstå annet enn at alle politifolk øyeblikkelig bør registrere seg på sitt politidistrikt, til Politidirektoratet eller Spesialenheten og oppgi legning, inntekt, forbruk, oppdragelsesmetode, bruk av vold i hjemmet, grad av moralsk standard, antall partnere, hvorvidt vedkommende har vært utro, livssyn, religiøs tilhørighet etc, etc for at vi skal kunne føle oss trygge på at vi vet alt om disse politifolkene. Ethvert avvik fra normen, som vel bør settes av statsoppnevnte forståsegpåere, bør føre til øyeblikkelig avskjed. Det får da være grenser for hva slags avvik man kan akseptere i politietaten!

Det er alltid et problem at menn (eller kvinner for den del) plager nåværende eller tidligere partnere, forfølger dem, gjør livet ubehagelig for dem eller i ytterste konsekvens, dreper dem. Ingen mennesker skal få lov til å gjøre livet surt for andre på denne måten, og all vold er selvfølgelig forkastelig. Likeledes er det ille at de som skal beskytte samfunnet mot voldelige mennesker, også i noen grad selv benytter vold. Samtidig må man erkjenne at også politifolk er mennesker og skal, etter inntaksreglene, representere et snitt av befolkningen – inklusive de dårlige egenskapene et snitt av befolkningen måtte ha. Hvis man også legger til grunn at politiet består av individer med egne holdninger og erfaringer, er ikke disse tallene så ille i det hele tatt. Faktisk vil jeg tro at de er bedre enn for en masse, kanskje de fleste, andre yrkesgrupper.

Vi vet at det er omtrent 10 000 politiutdannede i dette landet, og hvis “noen tiltalls saker” de siste 10 årene utgjør for eksempel 30, vil det bety at 3 av 10 000 per år er å finne i denne voldelige gruppen menn(esker). Er det et samfunnsproblem? Ja. Er det et stort samfunnsproblem? Nei, det synes jeg ikke.

Hva er tallene for journalister? Hva er tallene for sosionomer? Hva er tallene for politikere? Hva er tallene for lærere? Hva er tallene for prester? Hva er tallene for leger? Sånn kan man fortsette i det uendelige. Det er mange som har oppgaver i forbindelse med avdekking av vold, behandling av vold, oppfølgning etter å ha blitt utsatt for vold, og det er uheldig at noen av disse selv er voldelige.

I mine øyne er det betenkelig at psykologen som skal få meg på rett kjøl etter å ha levd i et voldelig forhold til et annet menneske i årtier, selv banker kona si helseløs og terroriserer barna sine. Minst like betenkelig som at vedkommende som arresterte mitt voldelige familiemedlem også er voldelig mot sin partner.

Jeg skulle virkelig ønske at avisene sluttet å tabloidisere alle saker ned til fengende overskrifter, det kommer det ikke noe særlig godt ut av. Vold er noe svineri, uansett hvordan det kommer til uttrykk. Vold bør straffes strengt og grensen for hva som oppfattes som vold bør ligge lavt, men man bør ikke bli hysterisk..

Opptøyer og straff

Det er noe som slår meg når jeg ser ramp, pøbel og annet pakk rasere hovedstaden, etter sigende for å støtte palestinerne i Gaza. Effekten for de lidende palestinerne var trolig marginal, om ikke negativ, og jeg mistenker at den gode saken bare var et påskudd for å lage bråk. Burde ikke samfunnet vernes mot slik destruktiv oppførsel i større grad enn å gi dem forelegg på kr 9000,- for forstyrrelse av den offentlige ro og orden. Det er samme paragraf som benyttes når du skrålende og i lett bedugget tilstand bestemmer deg for å synge “Vålerenga-sangen” eller noe annet tøvet på Karl Johan en lørdagskveld.

Det er misforhold mellom de to overtredelsene som lovgiver absolutt bør gjøre noe med.

Hvorfor møter man forresten opp på en demonstrasjon for et vettugt formål med hjelm, gassmaske og maskering. Undertegnede har gått i flere protesttog de siste årene, og har aldri hatt behov for noe slikt – men så var også mitt mål å protestere, ikke knuse ruter, angripe tilfeldig forbipasserende, angripe politiet eller oppføre meg som en brunstig bavian.

Det er jammen på tide at vi får lover som direkte rammer samfunnsskadelig oppførsel, slik som dette – slik at lovlige demonstrasjoner kan få markere seg i fred. En slik paragraf bør inneholde:

1. Forbud mot bruk av verneutstyr i demonstrasjonstoget, så som gassmaske og hjelm

2. Forbud mot maskering

3. Forbud mot å unnlate å fjerne seg (Dette finnes allerede, følge politiets påbud osv, men bør benyttes i større grad og mot hele grupper)

4. Bruke det solidariske erstatningsansvaret som allerede ligger til skadeverksbestemmelsene, slik at de som blir tatt får økonomisk ansvar for alle skadene som har oppstått – ihvertfall innenfor en fornuftig geografisk omkrets

5. Opptøyer eller annen samfunnsskadelig oppførsel kan få alvorlige konsekvenser for oppholdstillatelse/asyl/rett til pass (det siste punktet gjelder alle, også norske statsborgere)

6. All bruk av slag/skyte/stikk/kastevåpen og eksplosiver gjør overtredelsen grov og innebærer dobling av maksimalstraff samt obligatorisk minimumsstraff i form av fengsel. Overtredelser begått i fellesskap straffes hardere enn de begått alene.

Reaksjonene bør gå fra betinget fengsel og oppover, kombinert med bøter og erstatningsansvar. Grove overtredelser bør medføre år i fengsel.

Det overstående er bare forslag jeg tok ut av luften nå, men det bør være egne paragrafer som kan ramme dette, ellers risikerer vi at alle demonstrasjoner fremover blir møtested for slosskjemper, casuals, drittsekker og møkkamennesker i stedet for lovlige demonstranter som benytter sin demokratiske rett til å være for eller imot noe.

Mitt lovforslag vil også muligens føre til at Blitz-huset i seg selv blir ulovlig og må jevnes med jorden, men det kan jeg ikke se at er noe egentlig problem

Politiet og overtid

Man kan mene hva man vil om “aksjonene” som foregår i politiet for tiden, Grande Røys påstander om at politiet muligens bryter fredsplikten i arbeidslivet eller at politiet forsøker å presse justisministeren til å iverksette ekstraordinære tiltak, men det er noe som er galt når hele polititjenesten i dette landet bryter sammen når ingen vil jobbe overtid.

Såvidt meg bekjent er overtid noe som skal dekke ekstraordinære forhold, ikke noe man skal basere tryggheten til innbyggerne i dette landet på. Det er jammen på tide at vi får en politistyrke som med normalmannskap kan sørge for at alle føler seg trygge og som greit håndterer det som måtte dukke opp av oppgaver. Gi dem gjerne et risikotillegg eller mer generelle tillegg for den del, men nå får politikerne jammen ta grep i denne saken.

Så kan Grande Røys, som jeg trodde ville bli glad når ikke klassepurken regjerte i gatene, fortsette å sulle med truslene sine.

Tendensiøse VG

I dag sto den en artikkel om en sak hvor en politimann i Oslo hadde slått til en 15 årig jente i ansiktet, etter at hun hadde spyttet på ham. Slik jeg ser det, virker saken grei nok: Jente spytter på politimann, politimann lapper til jente i ansiktet. Det var altså en politimann som slo til en jente, mens når man leser artikkelen – og ikke minst “lokketeksten på fremsiden av nettversjonen” – synes det som om politiet som etat hadde møtt mannsterke opp for å “banke” denne jenta. Videre hevder VG at jenta ble slått av politifolkene, noe som i mine øyne indikerer at hun ble slått av to eller flere, selv om det videre kommer klart frem at det bare var en person det er snakk om.

Det er ingen tvil om at dette er svært uheldig og at politiet bør håndtere slike situasjoner, selv om barnet – for det er faktisk et barn det er snakk om – er både ufyselig, voldelig og spyttende. Hun vil få sin reaksjon av rettssystemet, og det bør i høyeste grad denne politimannen også. Man må kunne forlange at politiet håndterer ubehagelige situasjoner uten å reagere med mer makt enn det som er nødvendig.

VGs rapportering av saken bærer preg av å være “suppe på en spiker-journalistikk” og det tynes maksimalt ut av en, i seg selv, liten hendelse. Jeg vil tro at det er en grunn til at ingen har satt navnet sitt på denne artikkelen, for det er ikke kvalitetsjournalistikk det er snakk om – heller uvanlig tendensiøs kvasirapportering. Man kan si at VG burde holde seg for god til dette og heller rapportere sakene slik de skjedde, men det vil trolig være for mye forlangt.

Fokuseringsfeil hos politiet

Fredag ettermiddag kom en mann inn på en Burger King-restaurant i Tromsø og proklamerte følgende: “Jeg har en bombe og jeg skal drepe alle her!”. Forsåelig nok ble stemningen i restauranten noe trykket, inntil en kar som var gjest tok saken i egne hender og slo bombemannen i bakken. Vedkommende som truet ble visstnok også tildelt noen ekstra slag, sikkert for å sikre at han ble liggende slik han skulle.

Så langt, en grei løsning på det som kunne ha blitt et virkelig stort problem. Etterhvert dukket politiet opp og tok med seg bombemannen til legevakten. Som sikkert mange allerede har gjettet, hadde ikke vedkommende sprengstoff av noe slag på seg.

Så faller følgende uttalelse fra operasjonsleder Trond Amundsen ved Tromsø-politiet: “- Man slår ikke ned noen bare fordi man sier man har en bombe”.

Eh, neivel.. Hva skal man gjøre da? Vente til det eventuelt smeller og tiltale kroppsdelene? Forutsatt at man klarer å skille dem fra alle de andre, selvfølgelig. Jeg kan ikke se annet enn at vedkommende mann, som forsvant fra stedet før politiet ankom – noe som er forståelig når man hører holdningen til etaten, avverget en trusselsituasjon han eller de andre tilstedeværende ikke hadde forutsetninger for å avgjøre om var reell eller ikke. Selv om det ennå ikke har smelt i en norsk by, er det ikke noe som gjør oss immune mot terrorhandlinger eller selvdrapsmenn som vil ta med seg noen. Det er ikke mange ukene siden det satt en kar utenfor Lørenskog lensmannskontor med bilen full av sprengstoff.

Politiet har nå opprettet anmeldelse om vold på vedkommende ukjente mann, mens de ikke vet hva de skal gjøre med mannen som truet. Er det virkelig mulig? Er det et slikt politi vi vil ha? Den som avverger trusler skal straffes, mens den som truer blir offeret når han får seg en på trynet.

Dette er slett politiarbeid, og jeg håper for alt i verden at Politimesteren i Tromsø aldri lar operasjonsleder Amundsen uttale seg på vegne av politiet igjen.

Skremmende ufarliggjøring

I helgen var det et drap på en 6-åring som gikk inn på meg, og sikkert mange med meg. Dessverre var dette bare ett i rekken av drap som har rammet barn i det siste, men årsaken til at jeg velger å kommentere akkurat dette er følgende. På NRK radio i dag uttalte det lokale politiet seg om saken. Vi ble forklart at de ser på saken som mistenkelige dødsfall, foretar taktiske og tekniske undersøkelser, de døde må obduseres før man bastant kan uttale seg om årsaken osv. Vedkommende politimann/jurist forklarte videre at dette var en familietragedie, og det var nærmest som om jeg fikk et elektrisk støt der jeg satt.

Dette er da for pokker ikke noen familietragedie!

En familietragedie er når hele eller deler av familien blir utslettet i en bilulykke, en brann, i en tsunami, hvis de forsvinner på fjellet, drukner på søndagstur og andre hendelser der ingen med vitende og vilje blant dem har forårsaket dødsfallene. Når far dreper mor og/eller barn og/eller seg selv MÅ vi benytte korrekt terminologi. Slike saker er drap, legemsbeskadigelse med dødsfølge, grove legemskrenkelser og andre mer eller mindre selvforklarende definisjoner fra Straffeloven. Tragediebegrepet tar brodden av hendelsen og sementerer en “det var uunngåelig”-tanke hos oss som hører, på samme måte som hvis fjeller raser ut og tar med seg hele våningshuset med alle inni. Politiet, som profesjonelle aktører i disse sakene, bør, må og skal vokte seg for å undergrave alvorligheten i hendelsen. En spade må kalles en spade, selv om det er ubehagelig å omtale en tidligere nabo, presten i bygda, den lokale snekkeren eller hvem det måtte være, som drapsmann og den som utslettet sin egen familie.

En tragedie er, slik som caplex definerer det, en tragisk, sørgelig ulykke. Det at voksne menn eller kvinner bestemmer seg for å leke Gud og dømme familiemedlemmer til døden, er en forbrytelse og bør omtales som det. Guttungen på 6 år som fikk en uke på skolen er offer for et drap, ikke noen tragedie, og ble drept av sin egen far – den samme faren hvis eneste jobb her i verden er å passe på ham på alle vis.

Jeg vil tro at det sikkert finnes årsaker til at vedkommende valgte dette, psykiatriske, samlivsbrudd eller andre – men den fordømte svinepelsen skal ikke slippe unna med at han inngikk i en familietragedie – han var opphavet og eneste årsak til at resten av den familien aldri blir den samme.

Mange har både skrevet og kommentert mye fornuftig omkring dette emnet, og jeg vil anbefale alle å ta en titt på Anders Giævers artikkel om de mange drapene på kvinner i dette landet.

Naomi Campbell – en negerdukke?

Naomi Campbell, som nå vel må omtales som tidligere supermodell, erkjente vold mot offentlig tjenestemann i forbindelse med en reise med British Airways for en stund siden. British Airways ønsket å fjerne henne fra flyet etter at de hadde mistet et kolli av hennes bagasje, og bestemte seg etterhvert for å bruke vold mot og spytte på politiet som ble tilkalt. Alt i alt, normal Naomi-oppførsel.

Hun har senere hevdet at hun ble kalt “negerdokke-supermodell” av de ansatte på British Airways, og at dette var grunnen til hennes påfølgende oppførsel.

“Negerdokke-supermodell” var et såpass interessant kallenavn at jeg ønsket å finne ut hva som egentlig ble påstått sagt. Ordene som ble brukt var, etter sigende, “Gollywog supermodel” og Gollywog er navnet på en negerdukke som ble produsert på 1800-tallet, og som senere ble ansett å være rasistisk. Kortbetegnelsen “Wog” har senere blitt benyttet for å omtale mørkhudede på en negativ måte.

Man skal selvfølgelig ikke snakke nedsettende til noen på grunn av deres hudfarge, hvis det var det som faktisk skjedde her, men man skal da strengt tatt heller ikke bruke vold eller spytte på noen. Det er ikke slik at en fornærmelse kan oppheves av en annen.

Bildet over viser den omstridte dukken, og man kan lære mer om denne hos Wikipedia. Normalt er det ikke så mye lærdom og horisontutvidende innhold hos kjendis.no, men dette var altså et unntak

Årets humanist

Den såkalte “lommemannen” har, etter å ha kastet sin førte advokat, snakket med politiet, selv om han ikke erkjenner spesielt mye. Ønsket om å forklare seg oppsto umiddelbart etter at Staff, som var mannens første forsvarer, nærmest ble dumpet. Vedkommende har begynt i terapi hos Tore Langfeldts institutt for klinisk sexologi og terapi – og har der fått innblikk i sin egen og sine ofres situasjon.

I følge hans forsvarer, Gunhild Lærum, er det snakk om en intelligent og oppegående mann “som nå viser stor forståelse og innlevelse i situasjonen til ofrene sine“. Lærum siteres videre på følgende: “Men han understreker veldig sterkt at han aldri har brukt tvang eller fysisk vold”. Litt underlig er det likevel at hans intelligente og oppegående natur først slo ut etter 20-30 år med overgrep mot barn, men likevel.

Åpenbart har “lommemannen”, sikkert etter å ha snakket med de andre overgriperne som vanker hos Tore Langfeldt og som sikkert er mer bevandret i straffesakssystemet enn ham, forstått at det lønner seg å snakke med politiet. Ved å gi inntrykk av å ha forståelse for ofrenes situasjon og det uheldige i sin egen fremgangsmåte, er det enklere å få lettere varetektsbetingelser, kortere soning og bedre soningsforhold. Ved å understreke at vold og tvang aldri ble benyttet når han puttet sin penis i barns munner eller deres i sin munn over det ganske land, søker han å fremstille seg nærmest som en snill, men uheldig (i forhold til penisplasseringen) person som er glad i unge gutters selskap.

“Heisan, beklager det med sugingen, forresten”.

Lærum, som den gode forsvareren hun er – understreker at han nå er velvilligheten selv, og bør belønnes for dette. Hun mener videre at avhørene bør ta slutt etterhvert.

Alt i alt fremstår “lommemannen” nå som en hyggelig onkel, som med ømhet og snillhet sørget for litt voksenkontakt for disse guttene, og bør følgelig innstilles til tittelen som “årets humanist”.