Betinget fengsel – alvorlig straff?

En 68-åring ble i Oslo Tingrett nylig dømt til 60 dagers betinget fengsel for utuktig handling mot tre jenter i alderen 8-10 år. I dommen fremkommer følgende:

“Tingretten legger i skjerpende retning vekt på at det er tre fornærmede, og at alle er unge.
68-åringen har fått en betinget dom på 60 dager, blant annet fordi overgrepene har vært kortvarige.”

Dette anser altså Tingretten at er en alvorlig straff, siden man har lagt skjerpende forhold til grunn i straffeutmålingen. Det å beføle tre jentunger på 8-10 år kvalifiserer altså til at norsk rett sier følgende til mannen: “Du slipper fengsel eller annen konsekvens hvis du i løpet av prøveperioden ikke plukker på flere barn eller begår annen kriminalitet. Takk for nå, og ha en fin dag”. Ok, mulig at formaningen fra retten ikke var akkurat så hyggelig, men likevel. Hvordan kan det ha seg at det å presse sin voksne, avvikende og straffbare seksualitet på småbarn ikke får alvorligere konsekvenser. Skal vi vente til ungene er voldtatt før vi reagerer sterkt mot dette?

Politiet utelukker ikke at saken har større omfang, noe som vel må bety at man mistenker ham for å ha befølt flere. Bør ikke samfunnet vernes mot slike menn, har ikke barn krav på bedre sikkerhet på lekeplassen?

Denne saken føyer seg inn i en lang rekke overgrepssaker som får harelabbehandling i norske rettsaker, ofte fordi siktede, som i denne saken, nekter eller at siktede erkjenner at dette var et “engangstilfelle”. Statistikk og forskning forteller oss at slike overgrep sjelden eller aldri er engangstifeller, men heller et trinn på stigen til fullverdige overgrep. Bør vi ikke forsøke å stanse dette med mer håndfaste virkemidler enn betinget fengsel?

Hvor er barnas rettsvern?

Bhatti i retten

For tiden står Arfan Bhatti for retten, siktet for en rekke alvorlige overtredelser av norsk lovverk, blant annet såkalte “terrrorsaker”. Jeg synes denne saken peker på en rekke interessante ting, og skal ta for meg etpar av dem.

Bhatti satt i varetekt med restriksjoner, og husker jeg ikke feil, innebar disse brev- og besøksforbud lenge. Hvordan kan det da ha seg at han klarte å smugle ut et brev der han instruerer medtiltalte og mer perifere personer om hvordan de skulle forklare seg? Hvem sørget for at dette brevet kom ut, og ikke minst havnet i hendene til de som var omtalt? Dette er noe som virkelig bør undersøkes, da det ikke bør være slik at fengsler ikke hindrer at “isolerte” fanger, fritt kan kommunisere. Såvidt jeg vet er det bare med sin advokat man kan ha møter som ikke overvåkes, og jeg påstår ikke at informasjonen kom ut den veien, men man kan jo undres.

Bhatti møter i retten med lusekofte, ikke ulik den som David Toska og Per Orderud i sin tid hadde på seg. Hvem i all verden er det som instruerer dem før oppmøtet? Jeg vil tro at det er vedkommendes advokater som tar seg av den biten. Det som trolig ønskes oppnådd er vel følgende:

- Man ønsker å fremstå som folkelig, noe som fungerer greit for oss Kvikk Lunsj-spisende nasjonalromantikere, men fungerer det i retten? Hvis man ser på dommene som Toska og Orderud fikk, er det vel lite som tyder på det.

- Man ønsker å fjerne seg mest mulig fra den skjeggete, skumle og litt terroristlignende figuren som Bhatti har fremstått som på bilder, trolig for å gjøre tiltalen mindre sannsynlig. Dette er trolig smart av Bhatti, dersom det fungerer – for hittil har han sett ut som tiltalen sin, noe som ikke er spesielt heldig.

- Man fryser fælt i retten, men det er mindre trolig – da jeg vil tro at Kongeriket sørger for grei temperatur i rettslokalet, og antall forsvarere, dommere, meddommere og presse/tilhørere sørger for at temperaturen holdes rimelig høy.

Videre var Bhatti en stund sammen med en nå infamøs reporter i TV2 (Karianne Solbrække). Slik jeg ser det, viser dette at normalt intelligente og “street smart’e” personer også blir blinde, og tildels svært dumme, når man er forelsket. Det rapporteres sågar at hun advarte ham mot ting han skulle gjøre/ville gjøre/hadde gjort – litt avhengig av hvem du spør. Likevel bør vel nevnte reporter slippe Bhatti som en het potet nå, da dette ikke er særlig karriærefremmende for henne. I øyeblikket innehar hun ikke “smarteste reporter i et TV-medie”-prisen.

Ellers er det med Bhatti-saken som med andre høyprofilerte saker for tiden, det blir mye sirkus og baluba – men ikke så mye spennende innhold. Alle de involverte, og kanskje da spesielt forsvarerne, får massert egoet sitt litt igjen – med diverse opptredner i ulike medier. Jeg håper bare at vi får låst Bhatti inne, dersom han er skyldig – slik at vi vanlige borgere kan føle oss litt tryggere en stund, inntil neste Bhatti dukker opp. Tiden da vi var forskånet fra terror og religiøs eller politisk motivert kriminalitet er nok dessverre forbi.