Terrorangrepet på ytringsfriheten i Paris

8 01 2015

Det er allerede skrevet mye, og mer blir det, om terroranslaget mot den satiriske, franske ukeavisen Charlie Hebdo. Dette innlegget skal ikke handle terrorhandlingen, ei heller om de tre antatte terroristene, Hamyd Mourad, Said Kouachi og Cherif Kouachi. I følge ubekreftede meldinger er førstnevnte pågrepet i skrivende stund. Faktisk skal det bare handle om en setning i denne artikkelen, og det er noe man bør merke seg:

Ifølge avisa (Le Point) kom begge brødrene fra Syria i sommer.

Hva gjorde der, mon tro? Basert på opptreden på åstedet så har de fått betydelig våpenopplæring ihvertfall.

Hva er norske styresmakters innstilling til «våre» syriafarere, de som kommer hjem med samme trening, samme ståsted, samme overbevisning og samme vilje til å handle? Skal vi (igjen) lene oss tilbake og håpe på det beste, eller skal det gjøres noe nå?

Det er jammen på tide at tyren tas ved hornene, og løsningen behøver ikke å være veldig komplisert – som jeg skrev om for en tid tilbake – men det fordrer at man har politiske baller. Det gjenstår å se om dagens politiske ledelse har det. Vi har ikke akkurat vært bortskjemt med modige politikere i dette landet.





2014 til vurdering

30 12 2014

Det har vært et svært stille år, igjen. Jeg skulle ønske at jeg fant tilbake til gleden jeg følte ved å blogge i begynnelsen, der gode diskusjoner sto i høysetet – men sånn er det ikke. Bare unntaksvis er det temaer som jeg opplever som verdt å kommentere, men det er ikke mye tilbakemeldinger å få. Å stå i et tomt rom og snakke med seg selv er ikke særlig moro i lengden.

Det kan synes som om rosabloggere og de som blogger om, unnskyld uttrykket, vissvass har tatt over dette mediet. Det er synd, men muligens en naturlig utvikling for et samfunn hvis innbyggernes navlebeskuing stadig når nye høyder. Akkurat DET er jeg faktisk litt drittlei🙂

Here’s an excerpt:

A San Francisco cable car holds 60 people. This blog was viewed about 3,100 times in 2014. If it were a cable car, it would take about 52 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.





Diskriminering

24 06 2014

Bilde

Jeg har etterhvert konstatert at jeg trolig tilhører den gruppen mennesker i Norge som er mest diskriminert. Jeg er etnisk norsk, er heteroseksuell, er mann, er funksjonsfrisk, er midt på treet i alder og generelt veltilpasset og tilnærmet vedlikeholdsfri. Jeg har aldri blitt foretrukket eller forfordelt utelukkende på grunn av en eller annen egenskap, legning eller opphav – jeg har måttet bruke min opparbeidede kompetanse i alle stillinger jeg har søkt, samtidig som jeg har konkurrert med de som gis fortrinn og får starte først. Følgelig har jeg også måttet være bedre, siden det er grunn til å tro at de som «oppfordres til å søke» allerede har foten halvveis innenfor. Det er strengt tatt urimelig og jeg er litt lei av å høre at jeg har så mange fordeler.

Det oppfordres til å nevne fordeler sånne som meg har, om noen, i kommentarfeltet!

Det er ikke noen tvil om at kvinner, for eksempel, har blitt behandlet dårlig gjennom historien – men å gi dem fordeler fremfor like gode eller bedre menn er ikke løsningen. Man retter ikke en urett med en ny urett – man retter en urett ved å gi alle like muligheter og starter på ny frisk.

Det er ikke mulig å korrigere for tidligere feil ved å videreføre skjevheten med motsatt fortegn. Faktisk er det verre, siden det er bevisst og de som oppnår fordelen aldri har måttet bære konsekvensene av sitt kjønn, sin legning, sin etnisitet eller funksjonsnivå. Det blir en omvendt arvesynd, en slags fordel gitt gjennom historisk tilhørighet.

Helt til slutt, bare så det er sagt – jeg er strengt tatt ikke rasende for eller drittlei (duh!) av at det er slik, men det er urimelig. Er det ikke?





Kynisme definert

21 03 2014

Jeg har tidligere skrevet litt om urettferdighet og overgrep som barn utsettes for, ofte av de som skulle vært der for å beskytte dem mot nettopp dette. I denne dokumentaren omhandles en sak som begynte på New Zealand og fortsatte til Queensland i Australia og derfra til en rekke land, verden over.

To homoseksuelle menn i Australia kjøpte en gutt i Russland for $ 8000,- og fikk ordnet det slik at kjøpet fremsto som en surrogatavtale der den ene var biologisk far. Det var han ikke, og nærmest fra første øyeblikk begikk de overgrep mot denne gutten selv og transporterte ham over hele verden slik at vennene deres i et «boylover»-nettverk kunne gjøre det samme, enten mot kompensasjon for reiseutgifter eller ved at de selv kunne misbruke gutter som vedkommende venn hadde «tilgjengelig». Denne historien er nærmest for utrolig til å være sann, man undres om så kyniske mennesker faktisk finnes..

Totalt varer denne filmen 45 minutter og jeg vil absolutt anbefale å sette av tid til å se den – som så ofte ellers overgår virkeligheten fantasien.





Enkle løsninger II

10 11 2013

I Norge har vi de siste årene fått et underlig problem. Vi opplever at unge mennesker velger å forlate vår relative trygghet og gode liv for å hjelpe meningsfeller i andre land, så som Syria, og ønsker å delta i hellig krig der nede. I følge PST gjelder dette, om ikke hundrevis av personer, så ihvertfall ganske mange. Særlig har saken om to søstre fra Bærum vakt oppsikt de siste ukene. PST frykter at de som kommer hjem igjen er radikalisert, har fått terroroppdrag eller på annen måte kan ta med seg galskapen hit.

Primært gjelder dette forslaget personer som i utgangspunktet har hatt et annet lands statsborgerskap, og løsningen skissert under vil bare fungere for disse. Det kan ikke fungere på personer født i Norge og som aldri har hatt annet statsborgerskap.

Jeg foreslår følgende løsninger, enkle sådanne:

1. Ved begymring for at noen er på veil til å bli radikalisert såpass at de vurderer å reise for å kjempe på annet lands territorie for annet land eller sak enn Norge eller sanksjonert av Norge, bør PST/politiet/myndighetene umiddelbart ta kontakt med vedkommende, fraråde dem og informere om konsekvensene.

2. Dersom ovennevnte ikke fungerer bør norske pass inndras umiddelbart og for en tid for å vanskeliggjøre reisen. Det er ikke en menneskerett å ha pass, ei heller norsk pass.

3. Dersom vedkommende velger å dra, og skaffer seg falske papirer, bør det norske statsborgerskapet inndras og vedkommende erklæres persona non grata i Norge. Det vil si at denne heller ikke kan komme på besøk til familie og venner etter endt opphold i krigssoner/kjempende for annen sak.

Utvilsomt er dette rimelig dramatiske tiltak, men såfremt alle er kjent med at dette er konsekvensen av å velge Jihad i andre land, bør det være enkelt å administrere og forholde seg til. Vi trenger ikke terrortrente personer med ekstreme holdninger til vårt system i dette landet, og en slik holder vi dem enkelt ute. At det innebærer at de må reise tilbake til Somalia eller annet land de opprinnelig kom fra, er en konsekvens de må ta som følge av sitt valg – og noe de var kjent med på forhånd.

Vi må alle ta konsekvensene av våre valg og handlinger. For norske borgere som er født i Norge må vi innføre rene straffesaker og forfølge saken på den måten. Vanskeligere enn dette er det strengt tatt ikke.





Enkle løsninger

23 10 2013
BildeIllustrasjon: klimaloftet.no

Jeg er, som vanlig borger av dette landet, litt lei hvordan alt kompliseres, byråkratiseres og knotes til – fremfor å velge enkle løsninger. På det sentrale østlandsområdet, og sikkert i andre deler av landet også, har vi store utfordringer med transport av folk. Motorveiene er fulle av biler i kø i timesvis hver eneste morgen og ettermiddag, togene går ikke når de skal og hele kollektivtransportsystemet lider – uavhengig av at avtroppende regjernings mantra om at kollektivtransport er det eneste saliggjørende og siste mulighet til å redde planeten.

Det kan godt hende at det er også, jeg er hverken klimaforsker eller synsk – men hva med å virkelig gjøre noe med det da?

Det er på tide at de styrende myndigheter i dette landet tar noen store beslutninger, og med store så mener jeg store.

Et slikt forslag som vil kunne få virkelig betydninger er å gjøre all kollektivtransport i dette landet gratis, døgnet og landet rundt. Jepp, helt gratis – transporten er allerede subsidiert, så det er bare snakk om å overføre litt mer penger, ikke å starte med noe nytt. I dag kastes det bort ekstremt mye folk og tid på å administrere penger i ulike busselskaper, ferjeselskaper, togselskaper osv – penger som kunne vært brukt til materiell, service, ytterligere rutetilbud eller annet. Det er tusenvis av mennesker som helt unødvendig administrerer penger, sjekker billetter, drifter regnskap, lager betalingssystemer, bomkjøper elektroniske t-banesperrer, sørger for sikkerhet, transporterer penger osv, osv – helt unødvendig.

De fleste av oss som benytter oss av kollektiv transport er på vei til eller fra noe samfunnsnyttig, det være seg arbeid, trening, besøk hos venner eller annet – veldig få reiser rundt uten mål og mening. Således vil transporten være en investering i enten inntektsgivende arbeid eller noe som er med på å øke fysisk eller psykisk helse, som igjen sparer penger for det offentlige ved at vi ikke blir så syke og belaster helsesystemet.

Jeg har ikke peiling på hva noe slikt vil koste, men vil ikke tro at det over skatteseddelen for alle i Norge ville utgjort veldig store penger for hver av oss. Det fordrer at «noen» tør å ta en skikkelig stor beslutning, noe vi har lidd under at de ikke har gjort på mange, mange år – og det er på tide å ta noen sjefsavgjørelser.

De som ikke benytter seg av kollektivtilbud vil oppleve mer plass på veiene da trolig mange fler enn i dag vil benytte seg av kollektive tilbud – noe jeg vil tro de er villige til å betale sin del av prisen for. De som bruker kollektivtilbudene kan enkelt gå på trikk, buss, båt, tog, t-bane i den grad og på vei dit de måtte ønske.

Det hele er en vinn/vinn-situasjon – og i tillegg vil det være store klimagevinster.

Nå er det bare å bestemme seg.

 





Kritikk mot politiet – igjen

11 08 2013

Dette er en sak jeg er skikkelig drittlei. Nok en gang har Spesialenheten for politisaker konkludert med at politiet ikke har gjort noe galt, og kommentarene under denne artikkelen strømmer over med «ja, sånn er det!»-kommentarer.

Kan ikke Spesialenheten snart bestemme seg for å anonymisere og publisere alle de anmeldelsene som er inngitt, og der grunnløse anmeldelser helt sikkert utgjør flertallet av sakene?? Noen folk tror at alle anmeldelser som inngis mot politiet kommer fra vettuge mennesker som dem selv, men de i realiteten stammer fra folk som enten ikke tolererer å bli irettesatt av noen, aller minst politiet eller folk som mener seg forulempet (men ikke ofre for noe slags kriminalitet).
Det er ikke så rart at statistikken er 99 til 1 eller så og det bare blir 3-4 dommer i året mot politifolk, men det ser unektelig rart ut når reaksjonene blir så få. Jeg vil tro at hvis vi kunne gå gjennom alle anmeldelsene og virkelig sett på fakta, så ville disse tallene blitt mer forståelige.