Barn i fengsel

8 06 2008

En av de tre jentene som er pågrepet i Bolivia for forsøk på smugling av 22.5 kilo kokain har hittil hatt sin 2 år gamle datter sammen med seg i fengselet. Meningen var at datteren skulle reise hjem med slektninger førstkommende mandag, da de fleste vel er enige i at et fengsel ikke er noe sted for et lite barn.

Plutselig har kvinnen, også omtalt som 21-åringen, ombestemt seg, og vil nå ha jenta hos seg i fengselet. Hun uttaler at «Det er jeg som bestemmer om hun skal sendes hjem. Ingen kan ta henne fra meg».

Selv tror jeg at hun har forstått at det er datteren som gir henne muligheten til lettere soning i fengselet, og ved å gi opp dette «trumfkortet» vil hun bli behandlet som alle de andre kvinnene i fengselet, altså soning i fellesceller osv. Det som slår meg er den grenseløse kynismen og egosentriske holdningen dette avslører hos henne. Jeg har ikke vært spesielt imponert over hennes konsekvensanalyse fra tidligere, men dette er i overkant. Ønsker hun at datteren skal vokse opp innelåst i et fengsel i Sør-Amerika fremfor å være omgitt av familie i Norge og ha tilgang til sosiale tjenester, utdannelse osv?

Jeg er ikke kjent med hva andre personer i Norge kan gjøre for å ev. overprøve denne beslutningen, men håper at barnevern, barnefaren, andre familiemedlemmer eller øvrige myndigheter kan ta tak i dette. Jentungen er norsk statsborger, og vi bør absolutt ta vare på et uskyldig barn som har havnet i en håpløs situasjon som følge av hennes mors ekstremt dårlige vurderingsevne.


Handlinger

Information

11 responses

8 06 2008
Erik

Det er vel gelt klart og tydelig at denne kvinnen ikke har mulighet til å gi datteren den oppveksten et norskt barn bør få. Og vi kan alle være enige i at dette barnet bør komme til Norge for barnets skyld.

Vi må bare huske å tenke på at en mors kjærlighet til sitt barn er et utrolig sterkt bånd. Det er veldig lett for oss som står utenfor og si at dette er en egoistisk handling. Vurdert objektivt er det enkelt å vite hva som er best, og at moren er i tvil er jo helt naturlig. Uttalelser som «Ingen kan ta henne fra meg,» er en naturlig respons hos en mor som frykter at hun ikke vil se datteren sin igjen på mangfoldige år. Dette raidet her har ødelagt store deler av livet til denne moren, selv om noen vil påstå at dette er «fortjent». Det at dagbladet slenger ut slike artikler på denne måten for at oss objektive skal bli provosert av denne egoismen er det jeg synes er dumt. Og med denne måten så mener jeg hvordan de har blottet indholdet i artikkelen uten tanke på omtanke. Istedenfor å velge å skrive om henne som «moren», så har de skrevet «Narko-siktet 21-åring» osv. Dette blir feil i mine øyne. Bra at man setter lys på saken, men ikke noen vits i å henge ut en mor på denne måten.

8 06 2008
drittlei

Erik: Vi er nok enige i at en mors kjærlighet til sitt barn er en av de sterkeste kreftene som finnes, og at de fleste mødre vil gå gjennom ild og vann for barna sine. Likevel bør vel denne kvinnen se at hun i overskuelig fremtid ikke vil ha muligheten til å gi barnet de beste oppvekstvilkårene.
Forutsatt at hun er skyldig, hvor mye tenkte hun på barnet da hun tok dette med på turen til Bolivia? Hvis man med vitende og vilje har med seg et barn på smuglertur, har man en gang for alle bevist at det ikke nødvendigvis er barnets beste man tenker på.

Uansett bør barnet komme hjem til øvrig familie som kan gi det nødvendig oppfølging, så får man heller søke å la denne kvinnen sone i Norge for å være i nærheten av ungen.

8 06 2008
Erik

Helt enig. Bare kritiserer journalistikken. Er ikke noe vits i å bli provosert av morens «dumhet» bare.

8 06 2008
sivert40

Jeg skrev også et innlegg om akkurat det samme igår. Grunnen til at jeg reagerte på hennes beslutning om å beholde barnet i fengslet, var at hun tok beslutningen ETTER at UD hadde uttalt at Deres folk reiser hjem til Norge straks ungen er ute av fengslet, og at UD kun var der var for barnets skyld, og ikke for å støtte jentene, og støtten mora nå får fra UD får hun ikke mer når hun har sendt barnet hjem…..Altså, så har nok UD`s uttalelser vært med å bidra til at hun har forandret mening, noe som igjen vil gå utover barnet på 2år,som må sitte der i fengsel p.g.a morens dumhet.

8 06 2008
Erik

Føler allikevel at jeg blir provosert av at dere blir provosert av morens dumhet. Et naturlig handlingsforløp, og enhver annen kvinne i hennes situasjon ville gjort det samme. Så synes jeg det er synd at UD ikke vil støtte noe mer, men jeg kjenner ikke til norges holdninger ang. norske fanger i utlandet.

8 06 2008
drittlei

Sivert: Jeg er også redd at dette er en måte å skaffe seg bedre betingelser på, og det er svært uheldig for barnet.
Erik: Jeg er ikke provosert i det hele tatt. Historien er utelukkende trist for alle de involverte, men de voksne av dem kunne ihvertfall velge selv, det kunne ikke barnet.
UD bør hjelpe de som uforskyldt kommer i vanskeligheter. De som bevisst velger å bryte et lands lover, får ta konsekvensene for det på egen kappe.

9 06 2008
Joakim

Send barnet hjem, barn har absolutt ingenting å gjøre i fengsel. Moren burde ikke bruke barnet sitt på den måten hun tilsynelatende gjør nå.

9 06 2008
Erik

Hun burde ikke nei, men hun gjør det selvfølgelig. Skal vi, har vi rett til å dra barnet ut av armene hennes?

9 06 2008
Joakim

En må tenke på barnets beste, og noen ganger er det til barnets beste å ta dem vekk fra foreldre. I dette tilfelle ville barnet fått det mye bedre hos sin familie i Norge, enn i et fengsel i Bolivia.

16 06 2008
Kari

Jeg er helt enig i det du skriver, men jeg skal legge til en ting. Jeg kjenner en som er oppvokst i san sebastian-fengselet. Hun har det kjempe bra og er en kjempejente. Hun er bare 13 år enda, så jeg vet ikke hvordan hun vil være om 7 år, men som jeg kjenner henne, er hun en fantastisk person, som er flink i det meste, og som har fått en utrolig livserfaring som de aller færreste har. hun ikke dømmer folk etter første øyekast, som er meget vanlig idag.
Poenget er at ikke det er veldig ille der for barna, selv om det er egoistisk tankegang av mødrene.

16 06 2008
drittlei

Hei Kari. Interessant historie!

Selv om det forhåpentligvis har gått godt for denne jenta, mener jeg likevel at et fengsel ikke er et optimalt sted å vokse opp, da alle omkring deg faktisk (forhåpentligvis) har gjort noe galt for å havne der – og således ikke er de beste rollefigurene.
Man vet fra tidligere at det kan gå bra med barn som vokser opp under de forferdeligste forhold, men muligheten for at det skal gå galt øker med graden av elendige forhold.

Jeg har ikke noe særlig sans for at mødrene utelukkende ønsker barna sine sammen med seg for å få lettere soningsforhold, slik jeg mistenker i denne saken. For de bolivianske mødrene som ikke har noe alternativ, stiller saken seg annerledes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: