Spilleavhengighet og automater

30 06 2008

Jeg klarer ikke å ta spilleavhengighet som et stort problem helt alvorlig.

Tanken på at oppegående mennesker, med både god utdannelse, gode hjem, gode jobber og flinke barn velger å spille seg fra gård og grunn, er nesten ikke til å tro. Det at voksne mennesker ikke klarer å passere en glorete, blinkende automat uten å putte alt de har av penger på den, til tross for at de har tapt ti- eller hundretusner på akkurat det samme tidligere, virker helt absurd. Det er visstnok lydene, blinkemønstrene og det lokkende utseendet på automatene som gjør at de spilleavhengige ikke klarer å la fornuften styre, og spiller seg til fant – igjen. At voksne, vettuge mennesker er så lette å lure ut i uløkka, er foruroligende.

Etter at automatforbudet ble innført, har visstnok antall spilleavhengige gått ned, leser jeg i papirutgaven av VG i dag, men problemet med bingoautomater har meldt seg. Nå er det visstnok mulig å spille bort like store beløp på kort tid, på samme måte som man tidligere kunne på de nå forbudte maskinene. I følge foreningen «Pårørende til spilleavhengige«, PTS, har de blitt kontaktet av spilleavhengige som har tapt inntil kr 200 000,- på slike bingoautomater. En spilleavhengig som intervjues i dagens VG forteller at han spilte bort lommepengene til sydenturen, bare et par dager før de skulle reise. Vedkommende tar til orde for at atomatene burde forbys.

Jeg kan ikke forstå at disse menneskene ikke klarer å passere slike maskiner uten å blakke seg.

Jeg er ikke psykolog, og jeg er sikker på at det finnes psykologiske forklaringer på hva disse maskinene trigger hos de som ikke klarer å styre seg, men likevel – spille bort alt man eier på den måten?

Hans Olav Fekjær er psykiater og en av landets fremste eksperter på behandling av spillavhengighet. Han forklarer dette om de spillavhengige og om problemet generelt:

– Fikk tidlig en stor gevinst, oppnår følelse av mestring – selv på tilfeldighetsspill.

– En måling fra noen år tilbake viste at det fantes 60 000 spillavhengige i Norge, men tallet har gått sterkt tilbake etter automatforbudet.

– Det er minnet om den store gevinsten som gjør at de fortsetter å spille litt mer og litt mer.

– De spillavhengige finnes i alle samfunnslag, med en overrepresentasjon med lavere inntekt og utdanning. Rike folk blir ikke like oppspilt av tanken på toppgevinster.

– Spillavhengighet kan kureres og behandlingen er kortere og med færre tilbakefall enn ved rusavhengighet. Problemet er at få oppsøker hjelp.

Det faktum at forbud mot automater førte til at antallet spillavhengige gikk ned, samt at behandlingen tilsynelatende er kort og effektiv, gjør at jeg ikke helt er med på tanken om at dette er «avhengighet» i normal forstand. I andre tilfeller der man har forsøkt forbud, så som med narkotika, har ikke forbudet i seg selv ført til at bruken reduseres, bare at tilgangen har endret karakter. Ved ordinær rusavhengighet av narkotika, alkohol, medikamenter eller annet som folk blir avhengige av, er tilbakefallsprosenten mye høyere – noe som indikerer at avhengigheten da er sterkere og mer gjennomgripende.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at spillavhengighet i bunn og grunn er griskhet som er kommet ut av kontroll. Griskhet har eksistert til alle tider og i alle former, og i vår teknologistyrte verden er det maskinene som er middelet – men den mennesklige svakheten og ønsket om å få «noko for ingenting» er akkurat like mye tilstede nå som før. Det er trist for de som roter til livet sitt på denne måten, og ikke minst for deres familie og venner, men dette er ikke noe samfunnsproblem som kan løses ved at man forbyr, fjerner og begrenser automater som andre kan ha mye glede av. Det blir galt å forby enda flere maskintyper utelukkende fordi en liten andel mennesker ikke klarer å styre seg. Man får ta et standpunkt om å ikke kaste bort mer penger på dette, og holde det – uansett hvor fristende det måtte føles. Man bør kunne forvente at disse menneskene lar fornuften, og ikke begjæret, styre. Det å være svak og ha manglende evne til å tenke på dagen i morgen, er ikke nødvendigvis avhengighet, og kan ikke behandles som dette heller.


Handlinger

Information

19 responses

1 07 2008
Gunnar Andreassen

Enig. Er faktisk også tvilende til at dette kan være en lidelse. I så fall så er den selvpåført.

1 07 2008
elghunk

«Jeg sitter igjen med et inntrykk av at spillavhengighet i bunn og grunn er griskhet som er kommet ut av kontroll.»

Jeg tror ikke du har forstått hva spilleavhengighet dreier seg om, noe du selv innrømmer flere ganger i teksten.

Jeg hadde en kamerat som var spilleavhengig og jeg kunne ikke forstå hva som var poenget med å putte penger på en automat og så tape mesteparten. Derfor begynte jeg å spille selv for å prøve å bli spilleavhengig. Det tok noen måneder, så var jeg hekta. Da jeg sluttet hadde jeg spilt bort omtrent 50 000 kr. Hele tiden visste jeg at jeg kom til å tape penger, så griskhet har ingenting med saken å gjøre.

«- Fikk tidlig en stor gevinst, oppnår følelse av mestring – selv på tilfeldighetsspill.»

Her tror jeg vi er nærmere et svar. Det å vinne gir en god følelse, men for meg var spillingen i seg selv målet. Når jeg vant, ble jeg glad fordi jeg visste at jeg kunne spille lenger!

De siste ukene har jeg spilt poker på nettet, og merker at en viss avhengighet melder seg. Jeg vet at jeg vil tape penger, men spiller likevel. For ikke å havne i trøbbel, har jeg nå gått over til bare å spille om lekepenger.

Det er vanskelig å forstå spilleavhengighet før en opplever deg selv. Jeg tenkte omtrent som du, men følte at jeg hadde et forståelsesproblem. Det viste seg å bli ganske dyrt å bøte på denne mangelen på forståelse, men morsomt var det.

En annen ting er depresjonen når en har tapt! Når en har spilt bort for eksempel 10 000 kr på en kveld, tar det noen dager før en begynner å fungere skikkelig igjen…

Hvorvidt dette er en sykdom eller ikke, har jeg ingen sterke meninger om. Tror jeg er enig med deg der, fordi jeg ikke liker at ting skal sykeliggjøres hele tiden. Er røyking en sykdom?

1 07 2008
drittlei

Hei elghunk, lenge siden jeg har sett deg her🙂

Ja, jeg har store problemer med å forstå at noen kan overstyre alt som heter fornuft, logikk og ikke minst tidligere erfaringer, og fortsette med å kaste penger ut av vinduet. Jeg kan heller ikke forstå at noen folk bruker hele helgen til å se på fotball heller, men det er en annen skål.

Veldig interessant historie, og jeg undres litt over at du med vilje valgte å teste om du blir avhengig av noe du på forhånd forsto kunne medføre en masse problemer. Jeg vet ikke hvordan økonomi du her, men for meg ville det å tape 10 000 på en kveld medføre en masse problemer med å betale regninger og annet forefallende – og ville trolig blitt et engangstilfelle for mitt vedkommende. Jeg har stor tro på «learning by doing» og verdien av erfaring, og jeg er overrasket over at de spilleavhengige ikke forstår, altså rent logisk, at de i lengden ikke kan vinne.. For meg blir dette en slags dumskap som man objektivt vet er tåpelig, men likevel fortsetter. Neste gang, DA…

Det hele er merkelig, men jeg må si jeg har mer forståelse for mekanismene nå enn tidligere. Likevel, det er ikke en sykdom. Avhengighet er ikke en sykdom, selv om jeg vet dette bryter med etablert sannhet og politisk korrekthet, som vel først oppsto da Ninni Stolenberg sto frem som narkoman. Før henne var de narkomane bare narkomane, etter at hele Stoltenberg-familien hadde frontet saken, var de syke.. Narkomani, alkoholisme eller røyking er ikke sykdommer, like lite som spilleavhengighet eller annen avhengighet er det. Noen mennesker er flinke til å hoppe høyt, noen er gode i matte, andre har en hang til å bli avhengig av noe- og er det ikke det ene, så er det det andre.

1 07 2008
Erik

Du må slutte å tenke på et menneske som et selvstendig tenkende vesen. Mennesket er mer som en biologisk imperfekt maskin i forskjellige utgaver. At du har liten forståelse kommer direkte av at du tror at mennesker er i stand til å tenke uavhengig og selvstendig, det er vi aldri.

Så om noen er spilleavhengige så er det en direkte psykisk avhengighet på samme måter som man blir avhengig av alkohol, ecstasy ol. Man blir ikke avhengig av selve rusen, men følelsen som skapes. Folk er jo avhengige av chatting, onlinespill, TV, trening, spising, klær osv.

Menneskets sinn danner vaner og avhengighet, selvkontroll er et ikke-eksisterende fenomen. Å si at noen er skyldige i sin egen situasjon fordi de ikke hadde nok selvkontroll er i mine øyne et idiotisk utsagn. Hvorvidt en person har selvkontroll eller ikke er jo noe som ligger psykisk i personen fra før, det er ikke noe som avgjøres i handlingsøyeblikket. Iallefall ikke når det kommer til avhengighet.

Jeg er avhengig av å bite negler. Jeg har ikke noe ønske om å være det, men likevel så handler kroppen min som den vanligvis gjør, og biter dem av. Noen vil kalle det for en uvane, men det er like mye en avhengighet som alt annet. Har du ingen uvaner eller avhengigheter, drittlei?

1 07 2008
elghunk

«jeg er overrasket over at de spilleavhengige ikke forstår, altså rent logisk, at de i lengden ikke kan vinne.»

Jeg og min kamerat er fullstendig klar over dette, men kortsiktig velvære prioriteres. Spillingen har egenverdi!

Jeg tror en må spille noen timer på en automat, for å forstå hva som tiltrekker…

2 07 2008
drittlei

elghunk: Det høres ut som om spillingen i seg selv var underholdningen og målet, ikke selve gevinsten? Eller var det troen på gevinsten, håpet om den store utbetalingen som var det drivende? Noen drikker øl, noen ser på fotball, noen jakter på jenter og noen står i timesvis foran automater. Selv velger jeg meg 1 og 3, men hver sin lyst.. Det er interessant hvordan du ikke fremstiller deg selv som et viljeløst offer for de forførende maskinene, slik vi er vant til å høre.

Erik: Det er tilsynelatende store forskjeller på hvordan vi ser på mennesket, dets frie vilje og evne til å foreta selvstendige valg. Jeg anser hvert eneste menneske som i stand til å velge selv, utfra subjektivt oppfattet ståsted og dermed også ansvarlig for egne valg og handlinger.

Ovennevnte gjelder selvfølgelig bare de som er normalt utrustet med intelligens og andre basisegenskaper som er nødvendige for å bli oppfatt et som «normal», altså oss uten fancy diagnoser.

Jeg bet negler tidligere, men valgte å ikke gjøre det lenger. Jeg røyket tidligere, men valgte å ikke gjøre det lenger. Sistnevnte var verre å kvitte seg med enn førstnevnte, men jeg tok et aktivt valg i forhold til hva jeg ønsket å være avhengig av. Røyk var ikke en av disse.

Man bør ikke gi avhengige i alle valører frikort og hevde at valgene ikke er selvstendige og frivillige. Ev. tvang kommer i tilfelle fra dem selv, og jeg finner det merkelig at ikke logikk, intellekt og fornuft klarer å overstyre dette.

Jeg har også en rekke uvaner, men bør vel være forsiktig med å utlevere meg selv fullstendig her. Man risikerer jo å bli revet i stykker😀

2 07 2008
Erik

«Jeg anser hvert eneste menneske som i stand til å velge selv, utfra subjektivt oppfattet ståsted og dermed også ansvarlig for egne valg og handlinger.»

Da velger du å henge deg opp i en gammeldags tungvint måte å se på mennesket på som ikke gir deg noe forståelse, er komplisert og gammeldags etter bibelen. Du vil også måtte lage unntak for unormale mennesker, men vi er da alle mer eller mindre unormale, og det finnes da ingen regel for hvor grensen går.

Blir som i USA, hvor man skiller mellom psykopatiske og sosiopatiske mordere, hvor sistnevnte er «klar» i gjerningsøyeblikket og derfor får dødssraff.

At du ikke kan forstå spilleavhengige er en direkte konsekvens av at du skiller mennesker som enten psykopater eller sosiopater, og ser på spilleavhengighet som en slags sosiopatisk avhengighet.

Er vi ikke alle unormale psykopater i mer eller mindre grad alle sammen? Mener iallefall jeg.

2 07 2008
drittlei

Alle mine teser om «vanlige folk» forutsetter at de faller innenfor definisjonen «normal». Det vil si at de med store psykiske sykdommer eller avvik, ikke er å anse som «normale» i denne forstand, og noen av dem har ikke nok relasjon til virkeligheten til at de kan være ansvarlige for egne handlinger. Jeg lener meg på straffelovens definering av tilregnelighet og psykotiske eller sinnsyke er således ikke å anse som «normale».

Psykopati er, såvidt jeg vet, ikke en sykdom i normal forstand, og kjennetegnes vel helst av egosentrisme og manglende empati. Jeg kjenner ikke definisjonen på sosiopater, men antar at dette er generelt slemme og lite hyggelige mennesker🙂

Nja, om vi alle er unormale psykopater skal være usagt, men ingen av oss passer til alle de egenskapene som angir oss som «normale», så hvis man trekker den helt ut, er vi vel alle varianter over normalen, men innenfor det som anses som «vanlig» i vårt samfunn.

Jeg vil heller si at alle er egoister og alle handlinger vi foretar er motivert av egoisme, uansett hvem du er.

2 07 2008
elghunk

For å holde meg til min egen opplevelse:

Penger har ingenting med saken å gjøre. Om jeg tapte 15 000 eller vant samme beløp, hadde ingen praktisk betydning. Jeg har ikke mye penger, men bruker så lite at jeg klarer meg uansett.

Som sagt er spillingen i seg selv underholdende, og følelsen av å vinne er god, enten det gjelder pengespill eller noe annet. Så det dreier seg vel om jakten på lykken, eller i det minste et øyeblikk av glede. Det handler om følelser, ikke om penger…

Jeg har hatt logikk som hobby i flere år og lest mye om feiltenkning og selvbedrag. Og jeg ble vel aldri 100 % spillegal, siden jeg stoppet da jeg syntes at nok får være nok. Men jeg opplevde tendensen til galskap…sinnet når kiosken skulle stenge når jeg kjempet for livet for å vinne tilbake de 5 000 jeg hadde spilt bort,,,fortvilelsen når en annen kommer og overtar maskinen når du går for å veksle eller ta ut mer penger i banken…hatet når vedkommende vinner «dine» penger…osv…

Noe må oppleves for å forstås, dersom en ikke er verdensmester i empati….

Jeg kommer til å tenke på hvor uvitende folk kan være om hvor glad en kan bli i et kjæledyr. Har du hund drittlei? En kamerat av meg hadde en kjæreste som kjøpte hund…han ville ikke ha hund…bare bryderi..tre år senere er situasjonen en annen og han innrømmer at han ikke forsto et dugg….

blir sint av personer som ler av mennesker som gråter når hunden eller katter dør…

ser ut som jeg ubevisst holder meg til regelen om å ta utgangspunkt i saken for så å føre hele diskusjonen på villspor….vel vel…

2 07 2008
drittlei

I ditt tilfelle vant jo rasjonaliteten over «avhengigheten», og det understreker på et vis mitt poeng. Jeg mener at man bør kunne veie det ene opp mot det andre; Ikke spise denne måneden og ikke ha strøm kontra gå forbi automaten uten å spille.
Så lenge et enkelt forbud av det avhengighetsskapende for mange var nok til å bli kurert, er – synes jeg – et bevis på at dette er en villet handling og adferd mer enn avhengighetsdrevet.

Jeg synes også at du har kommet med mange interessante observasjoner i forhold til hvordan dette oppleves, og noen av tingene er sånt jeg ikke hadde noe avklart forhold til – så du har utvidet horisonten min noe der🙂

Nei, jeg har ikke hund. Mitt kjæledyrhold har begrenset seg til marsvin, hamstre, et par katter og noen gullfisker. Jeg forstår godt at noen får svært nære forhold til dyrene sine, og sørger over dem når de dør – men likevel er det dyr det er snakk om, ikke mennesker. Dyr bør derfor også, for sitt eget beste, behandles som dyr. En hund er ikke barnet ditt eller din nærmeste venn, men heller en kompanjong til jakt eller aktiv fritid. Hunder skal ikke kles opp, giftes, arve eller andre syke ting vi har sett fra USA. En hund har best av å bli behandlet som en hund, og jeg vil tro at det samme gjelder for andre dyr også. Sistnevnte er ikke noe hinder for å være glad i dem.

2 07 2008
elghunk

Som menneske er du vel noe inhabil når artene på denne planeten skal verdirangeres?🙂

Antroposentrisme er vel skjellsordet for dette…

Ellers enig i kommentarene dine.

Jeg pleier å si at dyr skal behandles som dyr, men barn skal behandles som mennesker.

Både hunder og barn blir ofte ødelagt av overbeskyttende mødre (ja, kvinner!) som ikke inngir respekt. Både barn (spesielt kanskje gutter) og hunder vil ha utfordringer og spenning, men blir ofte bare tilbudt drepende kjedelig trygghet. Det går for tiden drøssevis av serier på ulike kanaler som demonstrerer dette.

Interessant røykeforbud i Nederland! Regner med du har fått med deg det?

Kanskje kommer det en gang en seksualpolitisk versjon hvor det innføres en seksuell høyalder?

Alt er mulig når mennesker kommer sammen og finner på nye lover!

3 07 2008
soserøret

Tullball!! Ødelagt av overbeskyttende mødre?? Jeg Har selv tre sønner som jeg
har gitt og gir kjærlighet, samt forteller dem at jeg er stolt og glad i dem.

De er alle kjærlige gutter/unge menn som ikke er blitt det minste ødelagt.

De kommer til å bli gode fedre som ikke er redd for å vise kjærlighet!

Når det gjelder avhengighet at alle slag, så er det alltid godt å kunne slippe ansvaret for egen handling og det er nettopp det de trenger å innse. Det finnes en drøss av psykologer/psykiatere som tar fra dem alt ansvar og poder dem til å tro at alle andre har ansvar unntagen dem selv.

Dette er det vi kaller overbeskyttende, eller hva? Altid finne en annen grunn!

Jeg tror det er samfunnet som ødelegger oss. Det har aldri vært flere hjelpeapparater i sving, men problemene blir kun større! Hvorfor?

3 07 2008
elghunk

Du kan ikke avvise en påstand om at mødre ofte ødelegger barn, ved å peke på at i ditt tilfelle stemmer det ikke. Mødre som ødelegger barn, vil uansett benekte dette.

Du kan ha helt rett i at i ditt tilfelle stemmer ikke påstanden, men det svekker ikke min påstand (selv om den fra min side ikke er spesielt godt begrunnet).

Ellers stiller du et vanskelig spørsmål, som jeg ikke har noe godt svar på. Men du har kanskje et poeng når det gjelder viktigheten av det personlige ansvar.

14 07 2008
pelle

slemme elghunk!
vis litt respekt for de åndssvake!

15 07 2008
drittlei

Elghunk har vel ikke vært respektløs overfor deg Pelle, har han vel?🙂

8 08 2008
Per Patterson

venter på nye innlegg fra deg drittlei…

er du syk eller noe?

18 08 2008
drittlei

Hei Per: Neida, jeg er ikke syk eller noe slik. Takk for at du i det hele tatt la merke til at jeg ikke hadde skrevet noe på en stund. Jeg har hatt ferie og vært opptatt med andre ting. Jeg håper å komme grusomt tilbake med det første, men jeg har en svært hektisk tid på jobben foran meg, som jeg vel i anstendighetens navn må håndter først🙂 Jeg håper å bli litt mer aktiv når vi er ferdig med august.
😀

8 04 2009
Shanks

Er selv spilleavhengig, og intresseres derfor av det du skriver. Har aldrig satset en krone på en automat, men skjönner alle mekanismer. Men du sier det bare er å slutte, ja? Hvis man selv ikke har slitt med en avhengighet så vet man ei heller hva det å väre »hektet» er. Jeg vant opptil 60 000 i uken, og fikk jo rikelig med mestringsfölelse av dette. Dessuten fikk jeg en bekreftelse som jeg sikkert manglet. Alle avhengigheter er i grunn og bunn fölelsemessige sykdommer, vi flykter med spill, shopping, alkohol, sex, mat (tröstespising feks) fra fölelser vi ikke kan håndtere (eller snakke om). Dette er svärt komplekst, og jeg vet feks at jeg kan spåre min avhengighet tilbake til barndommen. Men at vi er mindre intelligente og at det skal väre noe å skamme seg over kjöper jeg ikke. Jeg er heller stolt over den erfaring dette gitt meg og håper snart noen offentlig person fra de höyere samfundslag står frem. For de finnes, tro meg. Og avhengigheten blir ikke bare borte fordi at automatene blir borte. Avhengighet er noe du må jobbe bort (feks 12-trinns program), ellers erstatter du lett en avhengighet med en annen.Du har jo fortsatt behovet av å flykte fra de fölelsene du ikke kan mestre. Feks en spilleavhengig på automat, begynner å spille på nett, bingo, hest. Eller blir avhengighet av alkohol, shopping. Nå fikk jeg värt litt hobbypsykolog også😉

20 04 2009
drittlei

Hei Shanks: Her har du gjenopplivet en gammel diskusjon, men det er greit nok🙂 Jeg har aldri påstått at spilleavhengige er mindre intelligente enn andre, men det er mulig andre har påstått dette i kommentarene eller noe slikt. Det har aldri vært min mening å forfekte et slikt syn. Jeg forsøker bare å fjerne sykliggjøringen av alle avvik i vårt samfunn, det være seg spilling eller andre ting. Vi har malt oss inn i et hjørne der alt er sykdom og således noe vi, uten å ville det, blir påført eller utsatt for. Jeg mener fortsatt at sk. spilleavhengighet er er noe man, bevisst eller ubevisst, velger å bli – og således er det mulig å slutte. Jeg har ingen kjennskap til behandling eller hva som skal til for å slutte, der har du uendelig mer kunnskap enn meg, men det faktum at det ER mulig å slutte (og at de fleste sluttet relativt lett og raskt ved innføring av forbudet) gjør at jeg konkluderer med at avhengigheten ikke er spesielt dyp eller omfattende – og således ikke avhengighet i normal forstand.

Takk for interessante synspunkter!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: