Et kjempeproblem!

27 01 2009

Tove Smaadahl, leder i krisesentersekretariatet, opplyser at det har vært noen titalls saker der politifolk har vært voldelige eller har forfulgt nåværende eller tidligere partnere de siste ti årene. Dette fremstilles som et stort problem, da hverken Spesialenheten for politisaker, politidistriktene til de aktuelle tjenestemennene eller Politidirektoratet har oversikt over hvem dette gjelder.

Jeg kan ikke forstå annet enn at alle politifolk øyeblikkelig bør registrere seg på sitt politidistrikt, til Politidirektoratet eller Spesialenheten og oppgi legning, inntekt, forbruk, oppdragelsesmetode, bruk av vold i hjemmet, grad av moralsk standard, antall partnere, hvorvidt vedkommende har vært utro, livssyn, religiøs tilhørighet etc, etc for at vi skal kunne føle oss trygge på at vi vet alt om disse politifolkene. Ethvert avvik fra normen, som vel bør settes av statsoppnevnte forståsegpåere, bør føre til øyeblikkelig avskjed. Det får da være grenser for hva slags avvik man kan akseptere i politietaten!

Det er alltid et problem at menn (eller kvinner for den del) plager nåværende eller tidligere partnere, forfølger dem, gjør livet ubehagelig for dem eller i ytterste konsekvens, dreper dem. Ingen mennesker skal få lov til å gjøre livet surt for andre på denne måten, og all vold er selvfølgelig forkastelig. Likeledes er det ille at de som skal beskytte samfunnet mot voldelige mennesker, også i noen grad selv benytter vold. Samtidig må man erkjenne at også politifolk er mennesker og skal, etter inntaksreglene, representere et snitt av befolkningen – inklusive de dårlige egenskapene et snitt av befolkningen måtte ha. Hvis man også legger til grunn at politiet består av individer med egne holdninger og erfaringer, er ikke disse tallene så ille i det hele tatt. Faktisk vil jeg tro at de er bedre enn for en masse, kanskje de fleste, andre yrkesgrupper.

Vi vet at det er omtrent 10 000 politiutdannede i dette landet, og hvis «noen tiltalls saker» de siste 10 årene utgjør for eksempel 30, vil det bety at 3 av 10 000 per år er å finne i denne voldelige gruppen menn(esker). Er det et samfunnsproblem? Ja. Er det et stort samfunnsproblem? Nei, det synes jeg ikke.

Hva er tallene for journalister? Hva er tallene for sosionomer? Hva er tallene for politikere? Hva er tallene for lærere? Hva er tallene for prester? Hva er tallene for leger? Sånn kan man fortsette i det uendelige. Det er mange som har oppgaver i forbindelse med avdekking av vold, behandling av vold, oppfølgning etter å ha blitt utsatt for vold, og det er uheldig at noen av disse selv er voldelige.

I mine øyne er det betenkelig at psykologen som skal få meg på rett kjøl etter å ha levd i et voldelig forhold til et annet menneske i årtier, selv banker kona si helseløs og terroriserer barna sine. Minst like betenkelig som at vedkommende som arresterte mitt voldelige familiemedlem også er voldelig mot sin partner.

Jeg skulle virkelig ønske at avisene sluttet å tabloidisere alle saker ned til fengende overskrifter, det kommer det ikke noe særlig godt ut av. Vold er noe svineri, uansett hvordan det kommer til uttrykk. Vold bør straffes strengt og grensen for hva som oppfattes som vold bør ligge lavt, men man bør ikke bli hysterisk..


Handlinger

Information

13 responses

27 01 2009
Saras Verden

Politimenn har vel ikke noe bedre forutsetning for å være «bedre» personer enn andre menn? Tatt i betraktning all elendigheten de ser og opplever i arbeidslivet burde det vel strengt tatt være motsatt.

Egentlig litt synd å se en slik samfunssituasjon bli blåst opp i media på denne måten. Det er lett å sette politimenn i et dårlig lys på bakgrunn av enkelttilfeller.

27 01 2009
Komann

Endelig lå det link til en blogg med litt meninger, og fornuft. Meget bra innlegg i en ikke-sak

27 01 2009
drittlei

Hei Sara og Komann. Dessverre er det blitt slik, og muligens fordi vi som brukere etterspør det, at alt som kan skape litt kontrovers presenteres i tabloidene. Ikke bare i tabloidene heller, også «ordentlige aviser» har slike innlegg til tider. Ikke-saker som burde ha vært forbigått i stillhet blir slått opp for å selge flere aviser eller skaffe flere seere (nyhetene på TV2 feks), og særlig hvis man kan flette inn interessante yrkesgrupper eller andre ord som skaper en viss oppmerksomhet.
Jeg synes det er synd at et viktig tema som vold mot og drap på kvinner under samlivsbrudd reduseres til «politiet er også slemme og slår konene sine», slik som i dette tilfellet.
Hvis noen er interessert i å lese flere utbrudd jeg har hatt mot denne uheldige trenden, ta gjerne en titt på disse:

https://drittlei.wordpress.com/2008/06/08/sex-sex-sex-sex-sex-sex-sex-sex-sex-sex-sex-sex-sex/
https://drittlei.wordpress.com/2008/06/26/tabloid-bambus/

Her burde jeg linket på en litt kulere måte, slik at ikke hele adressen synes, men jeg har ikke helt forstått hvordan jeg gjør det🙂

27 01 2009
Fryktløs og Farlig

Det er en del av dem der ute. Har selv sett en politi nabo gjentatte ganger forsøke å starte konflikter med ungdommer og tilogmed barn i området. Ville absolutt ikke vært i famile med den fyren der nei. Og legger han så mye som en bitteliten finger på mine så denger jeg ham på parkeringsplassen.

27 01 2009
Ole Andreas

Noen folk er dumme andre gjør seg dum. Hvor hører du hjemme? For det første bør en forvente at det blant politiet er et bedre forhold enn snittet i befolkningen på dette feltet rett og slett fordi en i ansettelses prosessen luker ut en del mennesker som ikke blir luket ut på fødestuene. For det andre så er ikke problemet at politiet har en del mennesker blandt seg som ikke burde vært politifolk. Alle forstår at en ikke klarer å luke ut alt i en ansettelsesprosess. Problemet oppstår hvis korpsånden tar over og disse menneskene blir imune mot samfunnets inngripen. Kollegiale forhold gjør at strikken blir strukket og offeret ikke får den beskyttelse som samfunnet normalt gir. Det er vel dette som ligger i uttalelsen om at når de som skal beskytte selv blir overgripere så blir det håpløst.

H

27 01 2009
drittlei

Ole Andreas: Mulig du synes jeg både er og gjør meg dum, deg om det. I mitt innlegg står det følgende:»Faktisk vil jeg tro at de er bedre enn for en masse, kanskje de fleste, andre yrkesgrupper.»

Likevel er det umulig å beskytte seg mot alt, og det kan også oppstå endringer over tid. Såfremt vi ikke ønsker at roboter skal ivareta sikkerheten vår, er det umulig å unngå at også «uheldige elementer» jobber i politiet, eller noe annet sted. Et av kravene til politiet er at de skal gjenspeile befolkningen og således utgjøre et snitt av den. Hvis du ønsker det annerledes, for eksempel at bare eliten av befolkningen kan bli politi, må det endres politisk. Jeg tror ikke de fleste av oss ønsker et elitisk politi, da fjernes ihvertfall enhver kobling til resten av oss – noe som kan føre til at korpsånden som nevner, utvikles til å bli en slags «oss og dem» – der reglene er forskjellige.

Mitt inntrykk er at politiet er gjennomgående svært bra i dette landet, og at de som utnytter sin stilling eller begår annen kriminalitet skal fjernes så fort som mulig, men man kan ikke forvente at de er mennesker uten feil eller lyter, som aldri tar dårlige valg, har dårlige holdninger etc. Heller ikke kan man forvente at de gjennom et langt yrkesliv aldri har perioder i livet som er vanskeligere å takle, så som samlivsbrudd, dødsfall i egen familie, depresjoner eller andre psykiske problemer, økonomiske problemer etc – som kan påvirke vurderingene deres i jobb eller utenfor. Ingen av oss er maskiner som alltid gjør det som er riktig, og da kan man ikke forvente det av noen andre heller, ikke statsministre, vaskehjelper eller politifolk.

27 01 2009
Ole Andreas

Der falt du inn i første kategori. Befolkningen inneholder yrkeskriminelle, drapsmenn og tunge rusmisbrukere. Og derfor skal man altså tilstrebe at også politiet inneholder slike kategorier? Er du rusk? Det er tøys å begynne å snakke om elite politi fordi om man i politiet trenger å luke ut den del av befolkningen som ikke egner seg til å være politi. Overgripere er en slik kategori.
Og jeg gjentar igjen det er ikke et problem at politiet inneholder individer som ikke skulle vært der. Problemet er når de blir værende på grunn av korpsånd.

Problemet er slike som deg som aldri har vært utsatt for overgrep fra rettsvesenet og som blir drittlei om noen som har jobbet med problemet og sett det tør åpne munnen.

Jeg forventer og tror at politistyrken vår ligger langt over gjennomsnittet i samfunnet når det gjelder menneskelige kvaliteter. Men de er ikke ufeilbarlige. Og de består ikke av helgener. Og vi må tøre å se at der også innen disse rekkene er folk som må nåes av lovens lange arm uten at vi blir hysteriske av den grunn.

27 01 2009
drittlei

Ole Andreas: Jeg gidder ikke å bli med på «du er dummere enn meg, ta i bakken»-argumentene dine.

Et annet av opptakskravene er plettfri vandel – disse kan du forresten sjekke selv her: http://www.phs.no/Grunnutdanning/Opptakskrav/. Dette betyr at de yrkeskriminelle, drapsmennene og de tunge rusmisbrukerne (egentlig alle rusmisbrukere, dette er din kategorisering) som allerede er dømt ikke vil kunne søke. Potensielle eller fremtidige medlemmer i disse gruppene vil ikke bli avslørt, siden man ennå ikke kan spå med særlig sikkerhet.

Alt dette snakket om korpsånd er interessant. Gi gjerne eksempler på dette er du snill. Jeg har ikke noe inntrykk av at de eksisterer en slik korpsånd som beskytter kriminelle politifolk, for det er slik jeg tolker det du sier, og gjør dem immune mot samfunnets inngripen. Faktisk vil jeg si at politiet er nesten for raske til å kaste ut de som har forbrutt seg, men det er min vurdering av det hele og sett fra utsiden. Når det er sagt: Jeg ønsker IKKE kriminelle i politiet, men også politifolk må kunne dumme seg ut uten at de skal miste jobben eller straffes hardere enn resten av oss.

Hvordan vet du at jeg ikke er utsatt for «overgrep» fra rettsvesenet? Du vet vel strengt tatt ingenting om meg i det hele tatt, annet enn det du kan lese ut av mine innlegg og kommentarer. Det virker forøvrig som om du ikke har lest dem heller, og ihvertfall ikke det vi diskuterer her. Jeg er kritisk til at man henger ut politiet fordi noen av dem begår ulovligheter, jeg mener at vi har et meget bra politikorps i dette landet, jeg mener de besitter gode og solide kvaliteter som mennesker og løser de fleste oppgaver etter beste evne, jeg mener at de fleste politifolk er skikkelige mennesker og et snitt av den delen av befolkningen som ikke er kriminell. De aller fleste mennesker er ikke kriminelle, de betaler sin skatt, tar seg av ungene sine, oppfører seg skikkelig – og det er denne befolkningen politiet skal være et snitt av.

Likevel utøver jeg også min rett til å være kritisk til endel av sakene de håndterer, og det fremgår i flere av innleggene på denne bloggen.

27 01 2009
Enig

KJære Drittlei, jeg er så enig i argumentene dine.

Og når det gjelder deg Ole Andreas, så har du ikke fått med deg hva som egentlig diskuteres her. Den synsingen din om en «korpsånd» som beskytter kriminelle politifolk er ikke bra. Jeg mener det er ufint å tillegge polititjenestemenn en slik rolle.

For det første; du skjærer alle over én kam. For det andre; jeg opplever at majoriteten av kollegaene mine har en så sterk rettferdighetssans at det ikke er noe»kjære mor» dersom en politimann beveger seg mot umoralsk eller direkte kriminell oppførsel.

Det å kunne skille individene og ikke skjære alle over én kam, mener jeg er en svært god egenskap. Det vitner om forståelse for det som skjer i samfunnet på mikronivå. Men hva vet jeg?

27 01 2009
Råger Mår

Takk for interessant debatt, og fornuftig blogg!

Jeg er selv polititjenestemann med 10 år fartstid etter skole, og jeg har jobbet i 4 politidistrikter, store og små.

Jeg ønsker å poengtere følgende:

Jeg kjenner ingen i politietaten som er interessert i å jobbe sammen med «kriminelle kollegaer», eller kollegaer som til stadig bryter reglene for «god oppførsel og folkeskikk». Finnes de, ja da har de gjemt seg godt.

Grunnen til dette, hvis man ser bort fra det åpenbare ved ulovligheten av det hele, er:

Det min kollega gjør, gjenspeiler på meg. Jeg er IKKE interessert i å måtte lyve til stadighet for å dekke min kollega, og på den måte sette meg selv i en posisjon hvor jeg kan miste jobben eller til og med få en straffereaksjon. Jeg er heller ikke interessert i å til stadighet måtte slåss meg ut av enhver situasjon på grunn av min kollegas eventuelle manglende evne til selvkontroll og god kommunikasjon.

Hvorfor skulle jeg ville det?

Korpsånd?

Politiet har en sterk korpsånd, og jeg føler det ville ha vært vanskelig for meg å jobbe operativt uten denne «ånden» av tillit og støtte. Denne korpsånden er litt misforstått og overmystifisert til tider, men grunnverdien i denne ånden er helt klar – TILLIT. Havner man i trøbbel ute, så vet man at resten kaster ALT og kommer til unnsetning for å redde skinnet ditt. Korpsånd = kollegaenes støtte.

«Aha!», tenker sikkert konspiratørene blant oss nå..

MEN.. korpsånden er også med på å holde politiet innenfor rammene av hva som er godtatt av oppførsel.

Hadde jeg oppdaget at min kollega hadde stjålet penger fra et beslag, eller banket opp en fange, ja da hadde jeg sagt ifra videre. For da hadde denne kollegaen brutt tilliten, og andre politifolk ville ha hatt problemer med å stole på denne personen lengre. Å lyve for personen er ikke aktuelt, da dette vil gjøre meg jobbløs om det oppdages, samt at det strider mot min samvittighet og rettsfølelse.

Det å miste knytningen til korpsånden er faktisk en mye sterkere sanksjon enn spesialenheten for politisaker er, for jeg vil påstå at å jobbe i politiet uten kollegaenes støtte nesten er en umulighet.

Å være polititjenestemann eller kvinne er en JOBB, riktignok en spesiell jobb, men likevel bare en jobb. Og politifolk er ikke annerledes en andre folk, de gidder ikke mer styr på jobben enn hva som strengt tatt er nødvendig de heller.

Etter hvordan konspiratoriske mennesker tidvis har fremstilt politiets korpsånd på, så skulle man tro at politiet var en sekt. Vel, det er en interessant, men dårlig betalt jobb.

De få gangene jeg har opplevd i politiet at «feil mann har havnet på feil sted i yrkeslivet», så har det ikke vært behov for å sparke personen ut. Ingen ønsker å jobbe med slike, og det har endt med at personen sluttet selv, eller finner seg en jobb uten publikumskontakt. De ble kort og godt skviset ut av det «gode selskap».

Jeg føler at mye av problemet som fører til konfrontasjon idag ute «på gata» er mange menneskers manglende kunnskap om lover og rettigheter. Særlig vedrørende politiets lovgitte myndighet til innblanding, f.eks hjemler gitt i noe så enkelt som Politiloven. Mange av de jeg møter ute er skråsikre på at de selv har rett, og de er villige til å stå hardt på denne troen når de møter politiet. Når sånne som oftest er litt brisne i tillegg, ja da er det ikke vanskelig å skjønne at slikt blir det misforståelser og bråk av.

Noe som også burde vært prøvd ut er også en slags uavhengig klageordning for publikum som er bedre enn dagens ordning. Pr idag så vil nesten eneste seriøse mulighet for å klage på møtet med politiet være det å anmelde tjenestemenn til spesialenheten for politisaker. Spesialenheten er til for å etterforske lovbrudd gjort av politiet, ikke å behandle klager om dårlig oppførsel med videre. Ergo blir saken henlagt, intet straffbart forhold bevist.

Dette fører igjen til at folk mister tiltro til spesialenheten, og statestikken blir hårreisende.

Det vil imidlertid være en nødvendighet for de som skal drive en slik klageinstans, at de har et visst innblikk i politiets hverdag. Hvis ikke risikerer vi at polititjenestemenn får tyn av klageinstansen hver gang de møter en «brisen verdensmester».

Og til de som måtte tvile, vi har faktisk en samvittighet vi i politiet også. Skulle jeg går rundt å bryte loven til stadighet, så hadde jeg ikke klart å jobbe i politiet.

Tro det eller ei🙂

27 01 2009
drittlei

Takk til Enig og Råger Mår, og la meg si at det er flott at de det direkte angår også tar til orde her🙂

28 01 2009
Ole Andreas

Jeg har nå lest artikkelen som det linkes til i «Et Kjempeproblem» nok en gang. Jeg finner ikke noe angrep hverken på politifolk eller politietaten. Jeg finner heller ingen fremstilling som siter dette som et kjempeproblem og skulle gi grunnlag for den satiriske tiraden som fremkommer i bloggen hvor en nå skal inn og registrere 10 000 politimenns mest intime detaljer. Den latterliggjøringen som fremkommer i bloggen er en hån mot dem som kjemper mot slike problemer, enten innenfor eller utenfor politiet. Hva er det som får en blogger til å reagere slik? Er det denne delen av artikkelen?
«- Politimenn representerer et snitt av befolkningen, og det betyr jo at det også der finnes voldelige menn som forfølger sine ekser eller partnere. Når de som skal beskytte forfulgte kvinner selv forfølger dem, blir situasjonen håpløs, sier Smaadahl.

Hun kan ikke gi et eksakt antall, men anslår at det har vært noen titalls slike saker de siste ti årene.

– Det er selvsagt nedslående at politifolk velger så primitive metoder når de har problemer. Men det er heldigvis ikke et stort tall på ti år, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen.»

ER IKKE DETTE GREITT DA? Det er full forståelse for at politifolk og kan ha slike problemer. Det kommenteres at det er heldigvis et lite antall, m.a.o. problemet er ikke stort. Hva i all verden er det å sette fingeren på her?
Eller er det denne del av artikkelen?
«Politidirektoratet har ingen oversikt over politimenn med besøksforbud eller tjenestemenn som er anmeldt for familievold. Heller ikke Spesialenheten for politisaker eller landets politidistrikter fører noen slik statistikk.

Tove Smaadahl mener at politiet nå bør skaffe seg en slik oversikt for å få et tall på hvor omfattende problemet er.»
Er ikke dette også greitt da? Når en vet at familievold kan i enkelte tilfeller føre til drapssaker så synes jeg det må være helt greitt at en leder for et krisesenter som jo ser de aller verste sakene til dagen mener at politiet bør skaffe seg en oversikt over anmeldelser for familievold. Hvorfor tror dere hun mener dette? Hva kan hennes hensikt være? Er den ond eller god? Kan det være at selv om problemet er lite så har det så potensiellt store konsekvenser for enkeltmennesker det berører at hun ønsker å forebygge? Tror hun at en slik kunnskap i politiledelsen ville være nyttig i så henseende?

Er det dette som sparker igang en slik blogg? Eller er det det faktum at en politimann har drept sin samboer og så våger presssen å stille spørsmål om familievold kan være et problem innen politiet?

Er det bare meg på denne siden som synes at både kriselederen og pressen handler som forventet og uten at de sverter noen som helst eller angriper politifolk?

Arne Johannessens reaksjon er jo en innertier. Den hadde holdt lenge. Bloggen vi kommenterer er noe helt annet. Den tillegger artikkelen innhold den ikke har (et kjempeproblem!) og harsellerer på satirisk med artikkelen på bakgrunn av det fiktive innholdet.

Det synes jeg er en dumt.

28 01 2009
drittlei

«Det synes jeg er en dumt»

.. og det er det helt greit at du synes🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: