Utakk er verdens lønn

6 02 2009

En 18 åring i Vardø går til sak mot moren sin for å få tilbakebetalt en gevinst han mener er sin. Saken er i korte trekk at moren spilte på lotto med et spillekort i sønnens navn når denne var 12 år, og vant 2 millioner. Overformynderiet, som skal ivareta mindreåriges interesser i økonomiske saker som dette, trodde på moren forklaring og lot henne disponere gevinsten. Nå som gutten er voksen, vil han ha pengene «sine».

Hvis man legger til grunn at fremstillingen i avisen er korrekt, bør vel pengene være morens – uavhengig av hvem spillekortet sto på. Det er trolig hennes penger som er benyttet til innsatsen, og man må anta at hun har brukt pengene til å betale for hus, mat, strøm, klær og annet som gutten har trengt de siste seks årene. Jeg legger da til grunn at hun ikke bare har drukket opp og tullet bort pengene mens gutten gikk for lut og kaldt vann.

Det at en sønn velger å gå til sak mot kommunen/overformynderiet for å få disse pengene er helt utrolig. Hvis de mot enhver formodning skulle tape, vil overformynderiet kreve pengene tilbake fra moren. Sønnen legger altså opp til at moren blir sittende med utgifter i 3-millionersklassen hvis saken tapes.

Det er litt av en måte å takke for fødsel, oppdragelse, næring og kjærlighet gjennom 18 år på – og maken til utakknemlighet og egoisme tror jeg man må lete med lys og lykte etter..

Reklamer




Det er alltid håp

28 01 2009

Jeg har tidligere tatt til orde for tvangsbehandling av gatenarkomane som en mulig løsning for denne gruppen mennesker på utsiden av samfunnet. Selv om behandlingen, slik jeg mener det kan gjøres, ikke er frivillig – er det ikke tvang i normal forstand jeg tenker på. Heller at det offentlige for en tid overtar forvaltningsretten over vedkommendes tid og begrenser bevegelsesfriheten og friheten til å gjøre andre ting en periode. Du kan lese det opprinnelige innlegget her.

Grunnen til at jeg tar opp dette igjen, er en bloggpost jeg kom over som heter Selvmord i slow motion hos bloggeren Solami. Hun har lagt ut en film som ihvertfall traff meg der jeg er mykest, og som samtidig hevder at alt ikke er håpløst likevel. I tillegg er den fantastiske musikken til Clint Mansell fra «Requiem for a dream» benyttet, og dette er en film som bør være obligatorisk for alle, både voksne og ungdommer. Dersom du ikke har sett den, bør du ta turen til din nærmeste filmutleie eller sjekke play.com snarest. Dette er en av de filmene som har gjort sterkest inntrykk på meg ihvertfall.

Uansett, det var ikke spillefilmen jeg skulle snakke om – heller denne videosnutten fra Youtube. Temaet er narkomani og det hele er ganske trøstesløst en stund, men jeg synes den slutter med et positivt budskap og noe vi ikke bør glemme når vi snakker om narkomane og narkomani.





Jubileum!

28 01 2009

.. og ikke hvilket som helst jubileum heller! Denne bloggen har akkurat tippet 50 000 besøk, noe som jeg heldigvis, og nærmest ved en tilfeldighet, klarte å dokumentere. Antall besøkende registreres og fremkommer et stykke ned i høyre kolonne på bloggen. Det er ikke tilsvarende mange mennesker som har vært innom her, men bloggen har altså blitt aksessert 50 000 ganger siden mars i fjor.

50 000 besøk

50 000 besøk

Noen har sikkert bare vært her en gang før de har fnyst av innholdet og fornøyd surfet videre, mens andre oppsøker meg daglig, eller ihvertfall hver gang det oppdateres. Såvidt jeg har forstått teller hvert besøk bare en gang, uavhengig av hvor mange poster man leser. Oppdateringsfrekvensen her har vært litt hipp som happ, men i perioder har jeg vært ganske aktiv. Dessverre er det slik at hverdagen, unger, jobb og andre forstyrrende elementer gjør det vanskelig å ha like høyt aktivitetsnivå hele tiden 🙂 Jeg vil tro at dette er noe som de fleste som har har aktiviteter utover ordinær drift av familien har opplevd til tider.

I forbindelse med jubileet passet jeg også på å sikre meg litt statistikk. Noen har muligens fått med seg at jeg er en sucker for ubrukelig informasjon som genereres, noe som blant annet kan oppleves her,  og jeg skal forsøke å gi dere innblikk i noe av det som lagres.

Dessverre er det slik at jeg ikke vet hvem som var besøkende nr 50 000, da denne bloggløsningen ikke lagrer slik informasjon, men det betyr også at jeg slipper utlegg til gave eller en oppmerksomhet til vedkommende. Penger spart er penger tjent 😉

Oki doki, la oss se litt på statistikken.

WordPress lagrer antall ganger noe blir lest, og således har jeg en oversikt over hvilke søk som fører internettbrukere til denne bloggen, hvilke lenker som er klikket minst og mest samt hvilke innlegg som er henholdsvis minst og mest lest. Her har dere den informasjonen:

I tillegg til at ovennevnte data lagres , bruker jeg en tjeneste som heter whos.amung.us som genererer flotte kart over hvor de besøkende det siste døgnet kommer fra. Det til enhver tid oppdaterte kartet kan du se ved å klikke på tallet som viser antall besøkende nede til høyre. Illustrasjonskartet under her er ikke så omfattende, men i perioder har det vært besøkende fra alle verdensdeler og fra flere titalls land. Denne bloggen er nærmest utelukkende på norsk, noe som må tolkes dithen at nordmenn fortsatt er et reisende folk.

kart-besc3b8kende1

Jeg håper dere som leser dette også i fremtiden vil finne ting som interesserer, irriterer, engasjerer og begeistrer her, og hvis debatten blir for laber, er dere absolutt velkomne til å legge inn kommentarer som spriter det hele opp litt. Vi ønsker vel ikke å ha det slik at alle er enige heller?

Takk for alle besøk og kommentarer, jeg håper at vi skrives her i fremtiden også 😀





Kinoterror

18 01 2009

I går var jeg på kino. Det er noe jeg ikke gjør så veldig ofte, da jeg etterhvert har blitt veldig glad i å hygge meg hjemme når jeg ikke jobber. Uansett, jeg tok turen til mitt lokale kinotek eller hva det heter på fint nå for tiden, og kjøpte billett til «Død snø«. Underlig synes muligens noen, men jeg er nå engang glad i zombie-filmer og synes man skal støtte lokal filmindustri når den fortjener det, og da bør man få med seg det som er nyskapende og annerledes, i tillegg til det som får høye terningkast i pressen. Etter å ha betalt kr 170 for meg og fruen, brukt kr 200 på godteri ingen av oss hadde godt av, tok vil plass i kinosalen. La meg presisere at dette var den siste forestillingen på en lørdag, og jeg ante at det ville kunne være endel fjortisser og ungdommer der, men håpet likevel på en hyggelig filmstund.

Jeg skal ikke kommentere filmen i noen særlig grad, annet enn at den var helt klart severdig – særlig for oss som fortsatt holder «Dawn of the Dead» som en av klassikerne. Etpar skikkelige hopp og skvett-øyeblikk var det også, og jeg skvetter ikke så lett lenger – etter et langt liv som skrekkfilmfantast.

Sånn, da var settingen på plass og vi tok plass i våre tildelte seter. Hva skjer? Under reklame og forfilmer var det et urovekkende støynivå i hele salen, og dette var ikke en spesielt stor sal heller, men jeg antok at det hele ville roe seg etterhvert.

Mitt håp om en rolig filmopplevelse ble det dessverre ikke noe av. Under hele filmen, og da mener jeg uten opphold og konstant, ble det diskutert, skravlet, kommentert og delt informasjon med hele salen fra de oppmøtte fjortissene. Det er greit at jeg er en gammel knark og trippelfjortis selv, men det må da være mulig å holde den forbannede kjeften sin igjen (alternativt bare åpne den for å fylle på raffinert sukker og fett) i 90 minutter? Må man hyle, juble, snakke om filmen og alt annet som måtte falle en inn hele tiden? Vi andre har faktisk også betalt for å se filmen, ikke for å høre om hvor kjekk han eller han er, hvor kult det var på konfirmasjonsleiren i fjor eller at DET var skikkelig skummelt assa..

Det var stort sett fjortisjenter som sto for skravlingen, men noen gutter også. Jeg ser snart ikke forskjell på dem, siden de kler seg likt, har nærmest samme frisyrer og øvrig utseende – men jeg tror at de fleste var jenter. Slike kinobesløk gjør at jeg, og sikkert mange med meg, blir mindre fristet til å gjenta dette. Da er det bedre å vente til filmen kommer ut på DVD.

For første gang i denne bloggen skal jeg gjøre meg fortjent til navnet; Jeg er skikkelig drittlei smårips, antagelig høye på livet, nyprodusert østrogen og karbohydrater med munndiare som ikke klarer å holde kjeft lengre enn det tar å puste inn. Dere må gjerne være sånn, men hold dere for all del langt unna folk som ønsker å få med seg noe, og hold dere unna alle steder med voksenbefolkning (dvs gamle folk over 25). Vi er ikke interessert i hva dere snakker om, dere oppfattes ikke som voksnere eller kulere fordi dere snakker og ler høyt hele tiden.

Kotymen må være: Hold kjeft eller hold dere hjemme!





En skikkelig skurk

21 10 2008

Oslo Tingrett behandler for tiden en sak der en sigøyner eller rom-folk-mann eller hva de heter for tiden, er tiltalt for trygdebedrageri. Mannen mor hevder han er sterkt psykisk utviklingshemmet, og får støtte av flere diagnoser, samtidig som han har blitt tatt for fyllekjøring, avlet fire barn, vært i avhør hos politiet og fått utstedt nytt pass ved personlig fremmøte. Ingen av personene som har vært i kontakt med ham i forbindelse med disse hendelsene har opplevd vedkommende som psykisk syk eller utviklingshemmet.

På bakgrunn av diagnosen, har han fått utbetalt et betydelig beløp i trygd. Disse pengene ønsker det offentlige, dvs du og jeg, nå tilbake – siden utviklingshemmingen bare synes å opptre når det er leger eller andre som kan bidra til å få tak i mer penger tilstede.

Når jeg leste denne saken slo det meg hvor motivert man må være før man krabber rundt på gulvet, suger på tommelen, bruker bleier eller vugger frem og tilbake under rettsoppmøtet en hel dag. For å klare å gjennomføre et slikt bedrageri må man virkelig gå fullstendig opp i rollen, og det er akkurat det jeg mener at retten må teste i denne saken.

Hva med å legge personen inn på et behandlingssted, sammen med andre utviklingshemmede, et års tid – og deretter foreta en evaluering? Dersom vedkommende frivillig bor på en institusjon, og fremstår som utviklingshemmet et helt år, kan man ev. vurdere om man bør straffe ham. Man må selvfølgelig frata ham førerkort, inntekt, muligheten til å eie bil og campingvogn og annet som utviklingshemmede på hans nivå ikke klarer å håndtere. Trolig vil ikke utsiktene til en slik tilværelse oppleves som særlig fristende.

Denne personen er en skikkelig, utspekulert skurk, og han får hjelp av mor og resten av familien – helt i tråd med hvordan sigøynere (de reisende, rom-folket, romani-folket eller hva som er korrekt for tiden) opptrer. Moren hans, som vel ikke kan kalles noe sannhetsvitne i denne saken – siden hun selv er tiltalt for å ha diktet opp et titalls etterkommere av ulik valør for å bedra systemet – er ikke bedre, dessverre.  Vårt trygdesystem er ikke bygget for å håndtere mennesker som med liv og lyst gjør alt de kan for å lure oss, og nærmest har det som hovedbeskjeftigelse.

Denne saken avslører svakhetene i systemer som er bygget på tillit, og i forhold til disse menneskene kommer systemet dessverre til kort. Hva med å gjenåpne «sigøyner-kontoret» som for noen tiår siden hadde som hovedoppgave å kaste penger etter disse menneskene, men denne gang med motsatt fortegn?

Jeg er ganske sikker på at vi raskt hadde spart inn pengene et par saksbehandlere hadde kostet hvis man gikk disse folkene litt nærmere etter i sømmene.





Ord og uttrykk

20 10 2008

Arbeids- og inkluderingsdepartementet utga i fjor en liste (Et inkluderende språk) over ord og uttrykk som bør benyttes, og som for enhver pris bør unngås, i forhold til omtale av og henvisning til ulike folkegrupper. Det er mye interessant lesning her, hvis du ikke allerede har fått den med deg, og til ettertanke for noen og enhver. Jeg må erkjenne at jeg var ukjent med denne listen inntil jeg leste en interessant artikkel i Aftenposten og senere i Dagbladet. Diskusjonen gjelder bruken av ord som «ikke-vestlig» og «vestlig», men også bruken av andre ord og definisjoner er aktuelt.

Jeg sakser et par definisjoner med forklaringer fra listen:

Etnisk/ etnisitet

Det er ulike meninger om hvordan dette skal defineres og forklares. Det henviser ofte til nasjonal opprinnelse (selv om det kan finnes ulike etniske grupper innen samme nasjonalstat), til utseende og hudfarge, til kulturelle tradisjoner og levemåter. Uansett er grensene mellom ulike etniske grupper flytende og endrer seg over tid.

Alternativer:

  • Hun har innvandrerbakgrunn.
  • Hun har foreldre fra Vietnam, men er født og oppvokst i Norge.

Mulig bruk:

  • Befolkningen i Norge består av mange ulike etniske grupper og nasjonaliteter. 

Etterkommere (av innvandrere)

En etterkommer er en person født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Betegnelsen brukes noen ganger også i videre betydning og inkluderer utenlandsfødte som kom til Norge i svært ung alder og som har vokst opp her. Etterkommer kan erstatte bruken av andre- og tredjegenerasjons innvandrere osv.

Alternativ:

  • Førstegenerasjonsnordmann.

Mulig bruk:

  • Etterkommere av innvandrere tar høyere utdanning i omtrent samme grad som personer uten innvandrerbakgrunn.

For egen regning har jeg lagt til noen, som ikke er i bruk i dag, men som jeg synes passer godt:

Feilkulturell/Feilkulturelt

En feilkulturell er en person født i Norge av to utenlands/norskfødte foreldre. Betegnelsen brukes noen ganger også i videre betydning og inkluderer utenlandsfødte som kom til Norge i svært ung alder og som har vokst opp her. En feilkulturell håndterer ikke bostedslandets og majoritetsbefolkningens grunnleggende kultur og verdisett, og vil ofte henvise til egne religiøse eller kulturelle verdier ifh kvinnesyn, menneskeverd, ulike kodekser og håntering/straff ved overtredelser etc. Bruker ofte feilkulturelle æresbegreper som basis i utøvelsen.

Alternativer:.

  • Han forfekter et foreldet menneskesyn.

Mulig bruk:

  • Befolkningen i Norge består av en del feilkulturelle som ikke så lett tilpasser seg et moderne samfunn. 

Feilspråklig

En feilspråklig er en person født i Norge av to utenlands/norskfødte foreldre. Betegnelsen brukes noen ganger også i videre betydning og inkluderer utenlandsfødte som kom til Norge i svært ung alder og som har vokst opp her. En feilspråklig er ofte et barn og håndterer ikke bostedslandets majoritetsspråk ved oppnådd skolepliktig alder, ofte som følge av svært mangelfull kontakt med majoritetsspråksbarn på egen alder. Kan også være en voksen person, spesielt kvinne, som ikke tillates av ektefelle eller annet manlig overhode i familiegruppen å ha kontakt med samfunnet og tilbringer nærmest all tid innendørs sammen med andre feilspråklige.

Alternativ:

  • Ikke-majoritetsspråkshåndterende

Mulig bruk:

  • Til tross for at Sahila har bodd 30 år i Norge, har hun ikke grunnleggende språkferdigheter. Hun er feilspråklig i forhold til elementær kontakt med samfunnet omkring seg.

Jeg vil med dette be arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere disse i forhold til neste liste over ord og uttrykk som benyttes i forvaltningen.





Kirkens negativitet

14 09 2008

Jeg er ateist. Jeg har gått gradene i forhold til religiøsitet, fra å ha en alt-aksepterende barnetro, til ungdommelig utforskertrang, via en voksen agnostiker-holdning til å erkjenne at jeg faktisk ikke tror noe på hverken skapelsesberetning eller at Jesus var Guds sønn og trådde sine sandaler her for et par tusen år siden. Ei heller tror jeg at Gud, og legg merke til at jeg konsekvent skriver Gud med stor G – av respekt for dere som har en annen innstilling til dette, har en finger med i hverken mitt eller andres liv. Til det er bevisene på det motsatte for mange.

Jeg fornekter ikke at det fantes en person ved navn Jesus på de steder og til den tiden det fortelles om, jeg tror bare ikke at han var noe annet enn et vanlig menneske og bare en av de mange messiasene som opptrådte på den tiden. Jeg oppfatter Bibelen som en godt skrevet eventyrbok, inneholdende en masse bra retningslinjer for et godt liv, men også som en fordømmende og fremmedgjørende bok for alle som ikke kjøper hele pakken.

Nylig var jeg i en konfirmasjon. Selv om jeg ikke er troende, er jeg ikke avvisende for at andre tror på noe annet enn meg og jeg mener at tradisjon har sin plass for oss alle. Normalt er jeg med på det jeg kan innestå for, og synger gladelig med i sanger som hyller kjærlighet og medmennesklighet – og holder meg taus når det er snakk om Guds fortreffelighet og allvitenhet. Uansett, i programmet vi fikk utdelt ved inngangen var det skrevet opp hvilke salmer og tekster som gudstjenesten omfattet, og etpar av de mest sentrale partiene var gjengitt i sin helhet, slik at vi alle kunne ta del. En av disse var syndsbekjennelsen, og for dere som ikke har denne lengst frem i pannen til enhver tid, skal jeg gjengi den her:

Hellige Gud himmelske far, se i nåde til meg syndige menneske som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til de onde i mitt hjerte.

For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.

Ikke spesielt positivt, eller hva? Selv kirken selv har tatt til orde for å endre denne, da den oppfattes som for fordømmende. For fordømmende? Dere tuller! Jeg har ikke krenket Gud i hverken tanker eller gjerninger og jeg har ikke kjent lysten til det onde i mitt hjerte. Jeg følger kardemommeloven, og den fungerer greit. Ei heller har jeg tenkt å hverken frykte eller elske noen som helst, og synes det er en underlig motstrid i å både frykte å elske noen samtidig. Den siste setningen høres nesten ut som noe en kvinne som mishandles av sin mann, men ikke klarer å forlate ham, kunne si.

Er dette guden dere tilber, en som krever å bli fryktet og elsket alene?

Uansett, resten av sermonien foregikk ved at vi (eller de andre, siden jeg valgte å avstå) sang Kyrie Eleison der både far, sønn og den hellige ånd ble både hyllet, priset, opphøyd og miskunnet. Konfirmantene ble konfirmert, noe som var hyggelig nok før vi mot slutten dro til med trosbekjennelsen. Igjen forble jeg taus, og lyttet heller godt til teksten. Det jeg reagerte mest mot er linjene:

Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.

Siden jeg aldri har invitert djevelen inn til meg og han heller ikke eksisterer, ser jeg heller ikke noen grunn til å forsake ham. Djevelskapen i denne verden er det vi som står for, da må vi i så fall forsake de menneskene som begår djevelskap – og det er vi ikke så flinke til.

.. sitter ved Gud, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Igjen, en inkluderende kjærlighetserklæring – forutsatt at du spiller for det riktige laget. Siden jeg har valgt å støtte bortelaget i denne sammenheng, er det vel jeg som skal dømmes da. Nok en bekreftelse på at Gud tilgir det meste, ikke sant? Greit nok, bring it on.

Poenget med denne posten er ikke å diskutere teologi, til det er jeg som amatør å regne. Jeg ville heller gi mitt inntrykk av den norske kirke og noe av årsaken til at jeg og mange med meg, velger å ikke tilhøre den (lenger). Hvem som helst av dere troende kan ta meg på faktafeil, feiltolkninger og misforståelser – men det ovennevnte er mitt inntrykk av en konfirmasjonsgudstjeneste, og det kan dere ikke argumentere mot.

Innholdet i kirkens budskap er ikke en hyldest av en inkluderende Gud, men en manifestasjon av trusler om hva som skjer hvis du ikke hyller ham. Slik negativitet fremmer bare frykt og jeg tror mange er kristne eller religiøse generelt av frykt for hva som skjer hvis det virkelig er sant.

Det er jammen ikke mye fundament å bygge noe på.