Barn i fengsel

8 06 2008

En av de tre jentene som er pågrepet i Bolivia for forsøk på smugling av 22.5 kilo kokain har hittil hatt sin 2 år gamle datter sammen med seg i fengselet. Meningen var at datteren skulle reise hjem med slektninger førstkommende mandag, da de fleste vel er enige i at et fengsel ikke er noe sted for et lite barn.

Plutselig har kvinnen, også omtalt som 21-åringen, ombestemt seg, og vil nå ha jenta hos seg i fengselet. Hun uttaler at «Det er jeg som bestemmer om hun skal sendes hjem. Ingen kan ta henne fra meg».

Selv tror jeg at hun har forstått at det er datteren som gir henne muligheten til lettere soning i fengselet, og ved å gi opp dette «trumfkortet» vil hun bli behandlet som alle de andre kvinnene i fengselet, altså soning i fellesceller osv. Det som slår meg er den grenseløse kynismen og egosentriske holdningen dette avslører hos henne. Jeg har ikke vært spesielt imponert over hennes konsekvensanalyse fra tidligere, men dette er i overkant. Ønsker hun at datteren skal vokse opp innelåst i et fengsel i Sør-Amerika fremfor å være omgitt av familie i Norge og ha tilgang til sosiale tjenester, utdannelse osv?

Jeg er ikke kjent med hva andre personer i Norge kan gjøre for å ev. overprøve denne beslutningen, men håper at barnevern, barnefaren, andre familiemedlemmer eller øvrige myndigheter kan ta tak i dette. Jentungen er norsk statsborger, og vi bør absolutt ta vare på et uskyldig barn som har havnet i en håpløs situasjon som følge av hennes mors ekstremt dårlige vurderingsevne.

Advertisements




Noen som snakker spansk?

29 05 2008

Bilder av fengselet der de norske kvinnene sitter fengslet i Bolivia har blitt benyttet i massevis av artikler de siste ukene. Bildet over, som er nappet fra Dagbladet, er et flott eksempel på hvor flott et relativt trist bygg kan presenteres. Jeg liker både vinkel, farger og øvrig komposisjon. Det eneste som irriterer meg er skriften på muren. Noen har muligens fått med seg at jeg ikke er så glad i sånt. Jeg er likevel svært nysgjerrig på hva teksten betyr. Jeg kunne selvfølgelig babelfish’et det, men det blir ofte for upresist. Babelfish er vel strengt tatt ikke noe verb, men det passet likevel greit inn. (å babelfish’e, babelfish’er, babelfish’et.. eh..).

Dersom noen som kan spansk kunne tatt seg bryet med å oversette dette og legge igjen en kommentar, hadde jeg satt stor pris på det 🙂





El Tabloidos

28 05 2008

Smuglingssaken fra Bolivia har vært i mange medier den seneste tiden, og etterhvert, ikke minst fordi en «kjent norsk skuespillerinne» er aktuell som eventuell medhjelper. Som følge av dette har tabloidavisene i trykk og piksler nærmest overgått hverandre i nestenbeskrivelser om hvem dette er, uten å publisere navnet til vedkommende. Samme fremgangsmåte ble også benyttet i «lommemannsaken» og «onanisten i Bergen» for ikke så lenge siden, der enhver med nogenlunde omløp kunne identifisere mennene hvis de ville. Det finnes en rekke ulike fora rundt omkring på nettet som åpenbart ikke er veldig opptatt av redaktøransvaret, som jeg også har diskutert med meg selv her for litt siden, så som hegnar.no sitt debattforum.

Sistnevnte er alltid et greit startsted hvis man vil ha tak i det som alle snakker om men ikke tør å snakke om i etablerte medier. Man bør ta sannhetgehalten i endel som diskuteres og opplyses der med en klype salt.

Uansett, hvis man gidder å søke litt – finner man ofte det man leter etter. Det vil nesten alltid oppstå diskusjoner rundt omkring om emnet, mye på grunn av all informasjonen som slippes rundt vedkommende som omtales. Jeg brukte ikke så mange minutter på finne steder der etpar av disse saken ble omtalt, men jeg går ikke god for innholdet på dem. Eksemplene er ment å være, vel, eksempler. Når det er sagt, kan man konstatere at Google er din venn og kan hjelpe deg å finne både dette og dette.

Poenget mitt er at jeg ikke forstår motivasjonen for slik «nestenidentifisering», annet enn å ytterligere øke interessen omkring hvem dette er. Slik jeg ser det, bør man enten velge fullverdig anonymisering eller gå ut med fullstendige opplysninger – og la det stå til. Slik tusking rundt grøten fører ofte til at en rekke andre personer urettmessig blir hengt ut som både det ene og det andre, og dette er svært uheldig. Hvor mange artister er det vel ikke som har blitt mistenkt for å ha bedrevet rask lufting av laksen i Bergen?

Bildet under er illustrasjonsbildet som VG benyttet i en sak om ovennevnte skuespiller, og er ganske typisk for bildene som benyttes til slike saker. Man holder seg trolig innenfor det som dekkes av begrepet anonymisering i pressesammenheng, men bildet er likevel klart nok til at man raskt kan inkludere eller ekskludere endel personer man mistenker at dette er.

Bildet er skamløst stjålet fra vg.no





Nordmenn i Bolivia

26 05 2008

Saken i Bolivia, der tre jenter har blitt pågrepet for forsøk på smugling av 22.5 kilo kokain utvides stadig, med nye og overraskende vendinger. Tilsynelatende er politiet nå på jakt etter ytterligere to nordmenn som settes i sammenheng med smuglingsforsøket, etter å ha tatt buss sammen med jentene. Slik det ser ut nå, er nordmenn på vei til å bli den mest kriminelle gruppen utlendinger i Bolivia. Det kan da ikke være spesielt god norgesreklame?

Selv om man lettvint kan omtale denne saken, er det en rekke tragiske elementer også. Jeg synes det er for jævlig hvis det er slik at moren til barnet som oppholder seg i fengselet sammen med henne, bevisst har tatt med ungen for å fremstå som mer uskyldig ved utreisen fra Bolivia.

Det er en kjent taktikk blant smuglere at barn fører til at man ikke like lett blir mistenkt for smugling, men innsatsen er uhyggelig stor. I denne saken har det ført til at et lite barn må oppholde seg i fengsel i et fremmed land, og selv om det er sammen med mor, er dette en svært uheldig situasjon. Jeg håper virkelig at rapportene om at familiemedlemmer er på vei for å hente to-åringen, stemmer. Et fengsel er ikke noe sted for et barn, og det gjelder selvfølgelig for alle de andre barna som vokser opp i det samme fengselet. De er det dessverre ikke så mye vi kan gjøre noe for, men jeg skulle ønske at boliviansk barnevern var like pliktoppfyllende når det gjaldt disse som utlendingsbarn. Det er sikkert noen av disse som kan trenge fosterhjem også.