Opptøyer og straff

11 01 2009

Det er noe som slår meg når jeg ser ramp, pøbel og annet pakk rasere hovedstaden, etter sigende for å støtte palestinerne i Gaza. Effekten for de lidende palestinerne var trolig marginal, om ikke negativ, og jeg mistenker at den gode saken bare var et påskudd for å lage bråk. Burde ikke samfunnet vernes mot slik destruktiv oppførsel i større grad enn å gi dem forelegg på kr 9000,- for forstyrrelse av den offentlige ro og orden. Det er samme paragraf som benyttes når du skrålende og i lett bedugget tilstand bestemmer deg for å synge «Vålerenga-sangen» eller noe annet tøvet på Karl Johan en lørdagskveld.

Det er misforhold mellom de to overtredelsene som lovgiver absolutt bør gjøre noe med.

Hvorfor møter man forresten opp på en demonstrasjon for et vettugt formål med hjelm, gassmaske og maskering. Undertegnede har gått i flere protesttog de siste årene, og har aldri hatt behov for noe slikt – men så var også mitt mål å protestere, ikke knuse ruter, angripe tilfeldig forbipasserende, angripe politiet eller oppføre meg som en brunstig bavian.

Det er jammen på tide at vi får lover som direkte rammer samfunnsskadelig oppførsel, slik som dette – slik at lovlige demonstrasjoner kan få markere seg i fred. En slik paragraf bør inneholde:

1. Forbud mot bruk av verneutstyr i demonstrasjonstoget, så som gassmaske og hjelm

2. Forbud mot maskering

3. Forbud mot å unnlate å fjerne seg (Dette finnes allerede, følge politiets påbud osv, men bør benyttes i større grad og mot hele grupper)

4. Bruke det solidariske erstatningsansvaret som allerede ligger til skadeverksbestemmelsene, slik at de som blir tatt får økonomisk ansvar for alle skadene som har oppstått – ihvertfall innenfor en fornuftig geografisk omkrets

5. Opptøyer eller annen samfunnsskadelig oppførsel kan få alvorlige konsekvenser for oppholdstillatelse/asyl/rett til pass (det siste punktet gjelder alle, også norske statsborgere)

6. All bruk av slag/skyte/stikk/kastevåpen og eksplosiver gjør overtredelsen grov og innebærer dobling av maksimalstraff samt obligatorisk minimumsstraff i form av fengsel. Overtredelser begått i fellesskap straffes hardere enn de begått alene.

Reaksjonene bør gå fra betinget fengsel og oppover, kombinert med bøter og erstatningsansvar. Grove overtredelser bør medføre år i fengsel.

Det overstående er bare forslag jeg tok ut av luften nå, men det bør være egne paragrafer som kan ramme dette, ellers risikerer vi at alle demonstrasjoner fremover blir møtested for slosskjemper, casuals, drittsekker og møkkamennesker i stedet for lovlige demonstranter som benytter sin demokratiske rett til å være for eller imot noe.

Mitt lovforslag vil også muligens føre til at Blitz-huset i seg selv blir ulovlig og må jevnes med jorden, men det kan jeg ikke se at er noe egentlig problem 😉

Advertisements




Begynnelsen på slutten

9 01 2009

Under den fredelige israelske støttemarkeringen i Oslo i dag, kom det til en rekke voldsomheter, utelukkende såvidt jeg fikk med meg, begått av sk. «motdemonstranter». Dette er en svært betent krig, der sterke følelser spiller inn, der den ene siden er en velsmurt krigsmaskin men den andre er en samling ytterliggående muslimer som gjemmer seg i skjørtene til kvinner og bak barn i Gaza. Ingen av dem bør levnes særlig ære, og det er uansett ikke dem dette innlegget handler om.

Det å demonstrere mot eller for noen eller noe er en demokratisk menneskerett. Det å kunne ta til gatene med våre protester og våre bannere har vært den lille manns mulighet til å, sammen med andre, bli hørt. For å delta har det ikke vært nødvendig med annet enn å møte opp og synge med – og det er med glede at jeg har konstatert at også mennesker som normalt ikke deltar så mye i den offentlige debatten i noen saker, velger å vise sin misnøye, sin støtte, sin frustrasjon etc på denne måten. Demonstrasjoner mot det bestående, i strid med almenn oppfatning og som taler Roma midt i mot har fler en en gang vært begynnelsen til endring, forbedring og ettertanke.

Det var muligens også tanken til de som arrangerte dagens motdemonstrasjon mot den israelske støttemarkeringen i dag, men et mindretall av dem ødela den muligheten.

Det vi istedet opplevde i Oslo i dag var en pøbeloppførsel som ikke har sett sin like siden Blitz var på høyden, og da snakker vi om slutten av åttitallet/begynnelsen av nittitallet. Når motdemonstrantene, flere av dem i «palestinaskjerf» eller annet foran ansiktet for å maskere seg, ikke fikk ødelagt støttemarkeringen, gikk de løs på politiet, vindusruter osv. Hvorfor? Ikke vet jeg, jeg kan ikke se hvilken rolle politiet eller alle vi andre har i akkurat denne saken. Ved sin neandertaladferd oppnådde de ingenting, eller faktisk, mindre enn ingenting – på kort sikt ihvertfall.

Jeg har ingen problemer med å forstå at hele konfliken er ekstremt opprørende hvis man har sine kjære på vestbredden, men det unnskylder likevel ikke at man oppfører seg på denne måten.. Ved forrige demonstrasjon utenfor den israelske ambassaden nylig var flere av de pågrepne asylsøkere i dette landet. Det vil ikke komme som noen overraskelse hvis det samme er faktum med noen av de som ble arrestert i kveld. Jeg vil tro at det å bli pågrepet for voldelige opptøyer ikke stryrker søknaden deres, og slik må det være. Demonstrer gjerne, vis din misnøye – men ikke drit i ditt eget rede, det setter vi ikke pris på.

Det er ikke særlig tradisjon for, og det bør det heller ikke være, at vi lar voldsmenn og ekstreme  regjere i dette landet – men jeg er redd vi har sett begynnelsen på en trend som i noen tid har fått utvikle seg. Dersom man er uening i noe, brukes alle midler for å tie motparten, opptøyer, vold, trusler etc. Det synes å være mer i bruk i fundamentalistiske religioner og vi har sett det i blant annet i «karikatursaken» der raseriet gikk ut over alle de som befattet seg med disse karikaturerne, om enn perifert. Jeg er redd at dagens demonstrasjon er begynnelsen på slutten for demonstrasjonen som et virkemiddel og heller blir ekstreme gruppers mulighet til å kneble oss. Når ikke argumentene holder eller man ikke får gjennomslag,  brennes det biler og knuses vinduer, folk bankes opp og samfunnet settes på hodet. Til slutt velger sindige, vettuge mennesker å ikke involvere seg og ytringsfriheten reduseres til den sterkestes rett. Da har vi ikke ytringsfrihet lenger, da er det de ekstremes meningsdiktatur som regjerer.

Jeg har ikke løsningen på dette problemet, men jeg håper politiet og rettsvesenet slår hardt ned på all slik samfunnsskadelig oppførsel og gjennom det sender et signal om at slik oppførsel  ikke er akseptert.