Politiet streiker, men bare litt

28 01 2009

Politiets fellesforbund varsler i en pressemelding at de i morgen vil gjennomføre en politisk streik som reaksjon på det de opplever som overkjøring fra regjeringens side. Regjeringen forsøker, i følge politiforbundet, å overkjøre dem slik at politifolk vil måtte bryte arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid. Regjeringen forsøker også, fortsatt i følge nevnte forbund, å frata de tillitsvalgte retten til å forhandle om arbeidstid.

Hvis man skal legge politiforbundets fremstilling til grunn, virker dette i overkant merkelig, men ikke utrolig. Dagens regjering har gjort en rekke underlige ting i det siste, så som forslagene til endring av straffeloven – slik at adgangen til å kritisere religioner begrenses. Politiforbundets utspill og krasse kritikk kommer bare dager etter at regjeringen ble rost opp i skyene for handlingskraften de viste ved å tilføre politietaten 460 nye sivile stillinger som frigjør politifolk til politiarbeid. Det synes ikke som om dialogen om hva som kommer, hvor man er i forhandlingene eller hvordan dette vil arte seg for de involverte har vært spesielt god mellom de to partene..

Det virker nesten som om regjeringen skal forte seg å innføre en masse nye regler og lover før de trolig mister endel makt til høsten. Som de siste krampetrekninger innfører de nye bestemmelser som vi må slite med i årevis fremover, uavhengig av hvem som blir valgt inn ved neste valg.

Nå har vi gjennom hele høsten hatt en «politikrise» der politiet har nektet å arbeide overtid for å holde hjulene i gang i politidistriktene. Polititjeneste, eller andre jobber for den del, bør ikke baseres på overtid uansett, da dette er et onde som om mulig skal unngås. Derfor virker det merkelig at regjeringen velger å snu polene fullstendig og frata politiet retten til å ikke jobbe helseskadelig mye.

Jeg kan ikke se at vi, befokningen i dette landet og som tross alt betaler lønningene til både politikerne og politiet, vil få noen som helst fordeler av den evigvarende konflikten mellom disse partene.

Vi ønsker å ha et velfungerende politi, så kjære politikere; Fiks det da!





Er bøndene for fattigfolk å regne?

16 05 2008

Da er årets mye omtalte jordbruksoppgjør i havn, og som antatt resulterte det i at bøndene fikk mye. Totalt er rammen på 1.9 milliarder kroner. Det er 1.9 med ni nuller etter, altså et ganske betydelig beløp. Brorparten skal staten dekke inn ved å la noen andre, les oss vanlig dødelige, ta regningen. Statens gavmildhet er således begrenset til 350 millioner.

Oppgjøret var et resultat av følgende:

  • Sedvanlig grining om hvor fattige bøndene i Norge er
  • En rød/grønn regjering som har statsråder som utelukkende bryr seg om bønder
  • En rød/grønn regjering som var sin egen forhandlingspartner under oppgjøret, jmfr punkt over

Jeg synes absolutt at folk som har et ærlig arbeid skal få betalt for det, men har likevel en litt emmen smak i munnen etter dette oppgjøret. Vi har i lengre tid blitt indoktrinert med meldinger som «bøndene har en årsinntekt på 160 000 men jobber dobbelt så mye som industriarbeiderne «,  og «landsbygda avfolkes på grunn av de lave inntektene».

Er det virkelig slik? Hva er det disse folkene har levd av de siste par hundre årene, for det har jo bare blitt dårligere og dårligere med dem for hvert år, og en eller annen gang må det jo være tomt? Dersom påstandene er korrekte, og man tjener 25% av en industriarbeiderlønn, burde man vel heller finne seg noe annet å gjøre?

Jeg mistenker at bønder kan skrive av mye utgifter under «drift av gård» når selvangivelsen innleveres. Husene de bor i er ofte både store og staselige, og kan trolig avskrives på skatten under «driftsbygning». Strømmen som går med til å holde fjøset varmt varmer sikkert opp de andre «driftsbygningene» også, og er således utgifter til inntekts erhverv. Bil må man jo ha, for å frakte ting og tang, slik at denne også går avskrives under «landbruksmaskiner», sammen med bensin og diesel. Ikke har de reiseutgifter heller, siden de allerede bor på arbeidsplassen, og og mye fritidstøy kan lett også være «arbeidstøy». Jeg vil videre tro at det spises litt av lasset under produksjon av korn, kjøtt, melk eller hva man produseres, samt drives litt byttehandel borte på Felleskjøpet – så utgifter til mat er trolig mindre enn det de flest av oss har.

Dersom man legger sammen alt det ovenstående, har vel ikke bønder det så ille? Vi andre bruker hardt beskattede lønnsmidler for å betale dyre huslån, dyre billån, dyr bensin, dyr strøm (i snitt) og dyr(ere) mat. Dersom jeg hadde hatt 13 000 kroner til annet forbruk etter at de fleste faste utgifter var betalt hver eneste måned, hadde jeg vært en lykkelig mann.

Jeg skulle ønske noen som hadde greie på matematikk, regnskap og skatteregler virkelig hadde ettergått påstandene fra bondeorganisasjonene, for jeg mistenker at det ikke står så ille til med bondestanden som det har blitt hevdet.

Jeg vil tro at ikke alle er enig i mitt resonnement, så bruk gjerne kommentarmuligheten under 😉