Årets humanist

22 06 2008

Den såkalte «lommemannen» har, etter å ha kastet sin førte advokat, snakket med politiet, selv om han ikke erkjenner spesielt mye. Ønsket om å forklare seg oppsto umiddelbart etter at Staff, som var mannens første forsvarer, nærmest ble dumpet. Vedkommende har begynt i terapi hos Tore Langfeldts institutt for klinisk sexologi og terapi – og har der fått innblikk i sin egen og sine ofres situasjon.

I følge hans forsvarer, Gunhild Lærum, er det snakk om en intelligent og oppegående mann «som nå viser stor forståelse og innlevelse i situasjonen til ofrene sine«. Lærum siteres videre på følgende: «Men han understreker veldig sterkt at han aldri har brukt tvang eller fysisk vold». Litt underlig er det likevel at hans intelligente og oppegående natur først slo ut etter 20-30 år med overgrep mot barn, men likevel.

Åpenbart har «lommemannen», sikkert etter å ha snakket med de andre overgriperne som vanker hos Tore Langfeldt og som sikkert er mer bevandret i straffesakssystemet enn ham, forstått at det lønner seg å snakke med politiet. Ved å gi inntrykk av å ha forståelse for ofrenes situasjon og det uheldige i sin egen fremgangsmåte, er det enklere å få lettere varetektsbetingelser, kortere soning og bedre soningsforhold. Ved å understreke at vold og tvang aldri ble benyttet når han puttet sin penis i barns munner eller deres i sin munn over det ganske land, søker han å fremstille seg nærmest som en snill, men uheldig (i forhold til penisplasseringen) person som er glad i unge gutters selskap.

«Heisan, beklager det med sugingen, forresten».

Lærum, som den gode forsvareren hun er – understreker at han nå er velvilligheten selv, og bør belønnes for dette. Hun mener videre at avhørene bør ta slutt etterhvert.

Alt i alt fremstår «lommemannen» nå som en hyggelig onkel, som med ømhet og snillhet sørget for litt voksenkontakt for disse guttene, og bør følgelig innstilles til tittelen som «årets humanist».

Advertisements




Tok til vettet

2 05 2008

Lommemannen, den infamøse seksualovergriperen som i tiår har rast rundt i Norge for å lure barn til seksuelle overgrep, har byttet ut forsvareren sin. Han er ikke lenger representert at Tor-Erling Staff, og det synes som om han endelig har tatt til vettet – i den grad en som begår overgrep mot barn i det hele tatt kan ta til vettet.

Trolig har han forstått at når man har lagt igjen DNA på unger en rekke steder i Norge, blir det for dumt å nekte å forklare seg. Han så trolig at han ikke fremstår som noen samfunnsstøtte når han ikke gjøre noe for å bidra til sakens oppklaring. Vi får håpe at den nye forsvareren oppfordrer ham til å være ærlig, ikke minst for alle ungenes skyld – slik at de slipper å bli fremstilt som halvveis frivillige som han bare har «tusket» med. Staff har mistet gangsynet for mange år siden, og er i dag mer en vits enn en forsvarer, og har i denne saken ikke gjort noe som helst som har vært til hans tidligere klients fordel.

Folk flest synes det er alvorlig når menn får barn til å beføle seg eller utføre andre seksuelle handlinger, men det har åpenbart ikke Staff forstått.

Det er på tide å gi seg nå Staff.