Årets beste

Selv om det fortsatt er tidlig i 2009 ønsker jeg allerede nå å kåre en verdig kandidat til årets sitat. Fredrik Mellem, styremedlem i Oslo Arbeidersamfunn uttalte følgende da han omtale arbeiderpartitoppenes nesegruse beundring for Snåsamannen og andre lurendreiere: «Skal de norske soldatene i Afghanistan utstyres med lykkeamuletter og harelabber?«.

Jeg så innslaget på TV2-nyhetene i kveld. Egentlig liker jeg ikke nyhetene på TV2, da jeg synes de alltid er kritiske, granskende, negative og overdrivende, som en norsk versjon av FOX News, men siden andre med bestemmelsesrett i huset foretrekker disse, ble jeg sittende å se. Uttalelsen kom så bardus på meg at jeg brøt ut i spontan latter, altså en vaskeekte LOL, noe som ikke skjer så ofte når man ser nyheter for tiden. Selv Pål T Jørgensen, som etter min mening er den mest arrogante av alle nyhetsankere jeg vet om, måtte dra på smilebåndet. Et øyeblikk virket han nesten sympatisk også, men det gikk raskt over, siden sendingen da var slutt.

Normalt forsøker jeg å ha noe vettugt å si når jeg skriver her, men dette har ingen verdi utover en ren hyldest til Mellem for hans enestående evne til å spissformulere det jeg har ment hele tiden. Det er på tide at politikeres fronting av «det alternative», eller det jeg kaller sjarlatanene, tar slutt. Det er useriøst og undergraver enhver troverdighet de måtte ha igjen. Jeg ser at Mellem på sin egen blogg understreker at hans kritikk ikke gjelder Gahr Støre, og jeg må si meg enig i at Gahr Støres omtale av Snåsamannen utelukkende berørte denne som menneske, ikke som «healer» – og således er helt OK. Utover det bør særlig Ballo, men også Helga Pedersen og Bjørn Helge Mo kjenne sin besøkelsestid og holde kjeften igjen en stund. Hva man tror som privatperson er en ting, hva man forfekter som politiker og medieperson er noe annet. Bjarne Håkon Hansen, som også snakket om Snåsamannen for noen dager siden, sa aldri at sønnen var helbredet – han bare fortalte hva han hadde opplevd. Dette er greit nok, men man bør likevel holde slikt for seg selv.

Det får holde med en statsfinansiert og obligatorisk «høyere makt» i dette landet – det er en for mye likevel.