En skikkelig skurk

21 10 2008

Oslo Tingrett behandler for tiden en sak der en sigøyner eller rom-folk-mann eller hva de heter for tiden, er tiltalt for trygdebedrageri. Mannen mor hevder han er sterkt psykisk utviklingshemmet, og får støtte av flere diagnoser, samtidig som han har blitt tatt for fyllekjøring, avlet fire barn, vært i avhør hos politiet og fått utstedt nytt pass ved personlig fremmøte. Ingen av personene som har vært i kontakt med ham i forbindelse med disse hendelsene har opplevd vedkommende som psykisk syk eller utviklingshemmet.

På bakgrunn av diagnosen, har han fått utbetalt et betydelig beløp i trygd. Disse pengene ønsker det offentlige, dvs du og jeg, nå tilbake – siden utviklingshemmingen bare synes å opptre når det er leger eller andre som kan bidra til å få tak i mer penger tilstede.

Når jeg leste denne saken slo det meg hvor motivert man må være før man krabber rundt på gulvet, suger på tommelen, bruker bleier eller vugger frem og tilbake under rettsoppmøtet en hel dag. For å klare å gjennomføre et slikt bedrageri må man virkelig gå fullstendig opp i rollen, og det er akkurat det jeg mener at retten må teste i denne saken.

Hva med å legge personen inn på et behandlingssted, sammen med andre utviklingshemmede, et års tid – og deretter foreta en evaluering? Dersom vedkommende frivillig bor på en institusjon, og fremstår som utviklingshemmet et helt år, kan man ev. vurdere om man bør straffe ham. Man må selvfølgelig frata ham førerkort, inntekt, muligheten til å eie bil og campingvogn og annet som utviklingshemmede på hans nivå ikke klarer å håndtere. Trolig vil ikke utsiktene til en slik tilværelse oppleves som særlig fristende.

Denne personen er en skikkelig, utspekulert skurk, og han får hjelp av mor og resten av familien – helt i tråd med hvordan sigøynere (de reisende, rom-folket, romani-folket eller hva som er korrekt for tiden) opptrer. Moren hans, som vel ikke kan kalles noe sannhetsvitne i denne saken – siden hun selv er tiltalt for å ha diktet opp et titalls etterkommere av ulik valør for å bedra systemet – er ikke bedre, dessverre.  Vårt trygdesystem er ikke bygget for å håndtere mennesker som med liv og lyst gjør alt de kan for å lure oss, og nærmest har det som hovedbeskjeftigelse.

Denne saken avslører svakhetene i systemer som er bygget på tillit, og i forhold til disse menneskene kommer systemet dessverre til kort. Hva med å gjenåpne «sigøyner-kontoret» som for noen tiår siden hadde som hovedoppgave å kaste penger etter disse menneskene, men denne gang med motsatt fortegn?

Jeg er ganske sikker på at vi raskt hadde spart inn pengene et par saksbehandlere hadde kostet hvis man gikk disse folkene litt nærmere etter i sømmene.





Personvernet lenge leve

11 06 2008

Tidligere har jeg omtalt «dokumentarfilmen» om Norgespatriotene og Vigrid, der det fremsettes en rekke påstander om Øyvind Heian, så som at han har forsøkt å lokke en 14-åring til å ha sex med ham og at han er dømt for besittelse av overgrepsbilder med barn. I tillegg ble han gjennomgående beskrevet som rasist. Heian ønsket en midlertidig forføyning fra Oslo Tingrett, slik at filmen ble fjernet fra youtube.

Nå har dommen kommet, og Oslo Tingrett anser at det ikke kan være belastende for Heian å bli kalt rasist, noe vel de fleste kan være enig i, men mener det er grovt krenkende av «filmskaperne» å henge ham ut som dømt for besittelse overgrepsbilder og for å ha forsøkt å lokke en 14-åring til sex. Likevel er ikke dette nok til at dommer Finn Eilertsen mener at Grunnlovens § 100 kan benyttes, og filmen blir således liggende. Noe som er grovt krenkende for en person er altså ikke nok til å begrense ytringsfriheten. Misforstå meg rett, jeg er tilhenger av den frie ytring, men et vern av individet som det ytres om er også viktig.

«Dokumentarfilmskaperne» er naturlig nok fornøyd med denne dommen.

Etter mitt syn betyr dette at man i bunn og grunn kan påstå hva man vil om folk, bruke materiale som trolig er stjålet fra dem til å «dokumentere» sine påstander og legge det hele ut på Internett – uten at dette vil få nevneverdige konsekvenser. Tilsynelatende er personvernet i dette landet uforholdsmessig svakt, og jeg mistenker at vi fremover vil få flere saker/filmer som henger ut folk for både det ene og det andre – og det behøver ikke engang ha noen som helst slags rot i virkeligheten. Det virker også merkelig at man må lene seg på Grunnloven og lov om ytringsfrihet for å regulere hvorvidt noe slikt kan stanses, og at det ikke finnes oppdaterte personvernlover som bedre gjenspeiler det mediesamfunnet vi har i dag.

Trolig ville denne «dokumentarfilmen» medført store konsekvenser hvis NRK eller TV2 hadde valgt å vise den, men på Internett er det altså annerledes. Jeg synes det er ille at personvernet, selv om de i dette tilfellet er både rasister og lite likt av de fleste av oss, har så dårlig vern i Norge.

Dette åpner for nye og spennende måter å digitalt mobbe hvem man måtte ønske.