Ro! Orden! Disiplin!

18 08 2008

Utdanningsetaten har i dag satt i gang noe så uhørt som en kampanje i Oslo-skolen, der stikkordene er ro, orden og disiplin. Målet er at støynivået skal senkes, roen blant elevene økes og innlæringen bedres. Slike hedenske tanker går selvfølgelig ikke upåaktet hen, og i dagsnytt atten på nrk i dag, ble saken grundig debattert. Udanningsetaten stilte bare med en av sine heksemestere, og ble behørig og grundig motsagt, ja sågar nærmest sablet av det pedagogiske riktige, og sikkert i jordfarger antrukne, kollegiet som hadde stilt opp.

Populistiske og åpenbart unyttige argumenter som at det er viktig at elevene lærer mer, at 34% av elevene opplever skoletimen som bråkete og at læreren bruker alt for mye tid til å roe ned elevene før undervisningen kan starte, ble knust av debattanten Vibeke Viken fra Sæterbråthen skole i Oslo. Viken pekte rett nok på at slike grusomme ord og holdninger bringer oss 60 år tilbake i tid, en tid ingen vil tilbake til. Viken mente selvfølgelig Adolf Hitlers Tyskland, selv om vel freden hadde senket seg der i 1948, og ikke en av de store lederne i henholdsvis Russland eller Kina. Vi skal la de store ideologene hvile i fred.

Viken fortsatte med å underminere hele kampanjen ved å forklare at man selvfølgelig ikke ønsker et slikt menneskesyn i Norge eller at mennesker med slike holdninger som orden, ro og  disiplin skal være toneangivende for fremtidige slekter. Viken ønsker seg kritiske, demokratiske og livsugne mennesker som kan være med å forme det samfunnet vi ønsker oss. Gammeldagse og fascistiske, totalitære holdninger som disiplin, ro og orden er selvfølgelig uforenlig og stikk i strid med et demokrati. Viken tror ikke at det ligger et dårlig menneskesyn i bunn av kampanjen, men forklarer at læreren ikke var spurt om dette var veien å gå, og det hele oppleves som nok et spark til læreren. Viken forklarer at Utdanningsetaten synes å mene at alle andre enn lærerne vet hvordan lærerjobben skal utføres, og er støtt for at ikke lærerene nærmest bæres på gullstol gjennom gatene, overstrødd med myrra – slik de fortjener. Hun oppforder og til, før den moderne antikrist i form av Torgeir Ødegård, skolebyråd i Oslo slipper til med sin demoniserende svovelprediken, at lærerene tas med på råd før slikt (eller andre åpenbart håpløse alternativer til dagens undervisning) pålegges dem. At lærerene skal pålegges noe av ikke-pedagoger er uhørt.

Ødegård fortsatte å konformt forsvare det sikkert ultranasjonalt forankrede og identitetsødeleggende mantraet om «RO, ORDEN og DISIPLIN», slik fordums nazi-soldater trådde Europa flatt, med mål om å knuse barn og ungdoms tenkeevne under sin utslettende og taktfaste marsjering. Det er nærmest som man hører «Sieg Heil» runge gjennom Utdanningsetatens lokaler, som et gufs fra fortiden.

Slike holdninger til læreren, som gjennom tiår har hevet norsk skole til å være et forbilde, et lysende fyrtårn i uvitenhetens mørke for land i hele verden, er historieløst. Vår uplettede pedagogiske linje har formet generasjoner med vinnere, leseføre og nytenkende, skapende mennesker som fører Norge fremover mot nye høyder. Læreren, slik hun/han er i dag, har aldri vært bedre, mer formende for systemkritisk tenkning, mer motiverende for å ha NAV som fremtidig arbeidsgiver og generelt fremelskende for det evigsanne «fred, frihet og alt gratis».

Kampanjen er også tenkt å uniformere lærerene i røde t-skjorter med teksten «jeg er sjefen», noe som vi gi pedagogen et uheldig fokus og en oppgave som både oppdrager og læringssentrum i den tiden barna er på skolen. Vi ønsker oss heller et totalt mangel på fokus, der læreren i klesveien signaliserer det inkluderende og ikke-autoritære «jeg er en av kompisene dine, skal vi finne på noe bøll» . Bare da kan man få fullstendig flat og likeverdig struktur, der folket – i dette tilfellet elevene – selv bestemmer om, og i tilfelle hva, de skal lære.

Pedagoger i alle land, foren eder.

Advertisements




Abid Q. Rajas behov for eksponering

26 06 2008

Er det bare meg, eller fremstår advokat Abid Q. Raja som usedvanlig pr-kåt? I dag slo lynet ned i hagen hans, og det var nok dramatisk, men hvem var det som ringte avisen?? Nå har jeg aldri opplevd å ha lynnedslag i hagen, men ville avisen kommet for å dokumentere det? Ville jeg eller naboene mine i det hele tatt ringt dem for å fortelle om dette?

Trolig ikke.

Det hadde blitt en god historie som man kunne delt med venner og kjente, ikke med gud og hvermann, illustrert av bilder der man vandrer rundt i hagen og vifter med armene.

Det slår meg at Raja lever etter prinsippet om at all reklame er god reklame – og vil til og med annonsere det faktum at selv værgudene ser seg nødt til å justere hans opplevde betydning fra tid til annen.

😉





Kjære horekunder

18 06 2008

Politiet i Oslo har de siste par dagene gjennomført en omfattende aksjon, kalt «Operasjon Benin», rettet mot det omfattende nigerianske prostitusjonsmiljøet i hovedstaden. Totalt er 76 personer pågrepet, de fleste for brudd på utlendingsloven og dokumentfalsk – og i særlig grad gjelder dette de gateprostituerte. 18 er siktet etter mer alvorlige paragrafer, så som heleri, hallikvirksomhet og grov menneskehandel. Særlig den siste medfører alvorlig straff.

Politiet i Oslo har således virkelig tatt tak i det som i lang tid har vært et problem for vanlige menn, altså de som ikke betaler for sex med prostituerte, da det tidvis har vært vanskelig å bevege seg i deler av byen uten å bli antastet.

Til alle dere som har kjøpt dere «kjærlighet» med buksa på knærne i et smug, i baksetet på en bil, opp mot et tre i en mørk bakgate, dere som har insistert på å droppe kondomen, prutet på prisen og trodd dere har hjulpet noen med hundrelappene deres – les artikkelen i Dagbladet og tenk litt over hva dere er med på å finansiere. I tillegg til å utvise dårlig vurderingsevne, manglende empati, moral og sunt bondevett – er dere også med på å støtte organisert kriminalitet og menneskehandel.

Det er noe å fortelle barnebarna det!





Endelig en sak om kjønnslemlestelse

6 06 2008

Politiet i Oslo har siktet et gambisk ektebar for kjønnslemlestelse av sine fem døtre, og ektemannen er fremstilt for varetektsfengsling. Hans kone ble ikke fremstilt, da hun er gravid med barnets syvende barn. Fire av barna befinner seg i Gambia, mens de to yngste befinner seg her. Alle barna er født i Norge og er således norske statsborgere.

Man skal være forsiktig med å kalle dette en gladmelding, men det er flott at man endelig kan få testet loven mot kjønnslemlestelse. Man skal ikke straffritt kunne ta med seg ungene sine til utlandet for å skjære i dem. I denne saken forventer jeg at politiet og rettsvesenet, forutsatt at ovennevnte opplysninger stemmer, søker å få utnyttet strafferammen i loven maksimalt. Det er på tide å staturere et eksempel overfor de som ønsker å bo her men fortsatt holde fast på barbariske skikker fra hjemlandet. I Norge er det rett og slett ikke anledning til å mishandle barna sine på denne måten. Loven mot kjønnslemlestelse er relativt streng, og åpner for lange straffer: «inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker«. Avhengig av hvor omfattende denne aktuelle kjønnslemlestelsen er, vil jeg tro at man lett havner over de nevnte 2 uker.

Det virker som om alle gode krefter har dratt i samme retning her, og både NGO‘en Human Rights Service, Dagbladet og Barnevernet har tatt dette alvorlig og vært involvert på ulike nivåer.

Jeg vil med spenning følge denne saken fremover, og jeg forventer ikke noe annet enn at reaksjonen blir svært alvorlig for de involverte foreldrene og eventuelle andre medvirkere.

Så fort man får en fellende dom i denne saken, kan man jo fokusere på kjønnslemlestelse av gutter også..





Løsningen på gatenarkomani

16 04 2008

Politiet har de siste dagene gjennomført en aksjon i området rundt Oslo Sentralbanestasjon, etter at publikum og næringsdrivende har klaget. Jeg har stor forståelse for at forretningsdrivende klager på ansamlinger av narkotikamisbrukere utenfor butikkvinduet, og også at forbipasserende kan oppfatte dette som ubehagelig og truende. Når det er sagt, vet jeg av egen erfaring at de aller fleste av disse menneskene er harmløse for oss «vanlige».

Det som denne aksjonen aktualiserer, er det uverdige livet som disse menneskene lever – og ikke minst – det faktum at vi tillater at de nedverdiger på denne måten. Det er vi som tillater at de får fortsette med misbruket, vi som tillater at de er rekruteringssentral for nye misbrukere og det er vi som tillater at dette tilsynelatende aldri tar slutt. Med «vi» mener jeg i første rekke politikerne, men siden det er vi som velger disse – er ansvaret også vårt.

Jeg mener ansvaret er mer vårt enn vedkommende misbruker, for idet man treffer bunnen av misbrukerstigen – har man ikke lenger fri vilje på samme måte som deg eller meg. Derfor tror jeg den eneste muligheten til å håndtere dette problemet, og gi disse menneskene verdigheten tilbake, er å overta ansvaret for dem en stund. I stedet for å skyve dem rundt fra skanse til skanse, er det på tide at vi gir dem skikkelige behandlingsmuligheter, utdannelse, jobbtrening, skikkelige boforhold og tilbud om lege/tannlege/psykiatrisk behandling. Selv om Oslo er den kommunen med det største problemet med narkomane, vil også andre kommuner måtte trå til her. For mange kommuner vil nok dette faktisk også kunne medføre fler arbeidsplasser.

Men, dette kan ikke være frivillig, og det er nok her mange muligens vil være uenig med meg.

Slik jeg ser det, har ikke disse menneskene fri vilje i vanlig forstand, da suget etter rus ofte/alltid vil vinne over fornuften, ønsket om å bli rusfri, hensynet til familie og venner etc, og derfor må «samfunnet» bestemme over dem en tid. Likevel vil denne myndighetsovertakelsen fra det offentlige bare vare sålenge vedkommende er i behandling eller ettervern, men vil slå inn igjen hvis vedkommende havner utpå. Slik vil det fortsette inntil personen er rusfri. For noen vil dette bety at de vil tilbringe mye av sin tid på ulike nivåer i behandling/ettervern, men uansett vil det være bedre enn å gå på gaten.

Politiet som gjennomførte aksjonen som var utgangspunktet for mitt innlegg, vil trolig være de beste til å peke ut dem som virkelig trenger behandling og et tilbud, og når man fjerner hoveddelen av misbrukerne – vil mye av nyrekrutteringen falle bort også.

Jeg synes at vi ikke skal tillate at disse menneskene fornedrer seg på denne måten lenger, men det må trolig både lovendringer og holdningsendringer til for å tvangsbehandle såpass mange, i tillegg til at det blir fryktelig dyrt. Likevel mener jeg at dette vil være en liten pris å betale for å øke livskvaliteten for så mange, og er det noe vi har nok av i dette landet, så er det penger. Det er på tide at vi bruker penger på noe annet enn statussymboler og kulturbygg. At vi andre vil bli mindre plaget med innbrudd og andre vinningsforbrytelser synes jeg er en hyggelig bonus.