Begynnelsen på slutten

9 01 2009

Under den fredelige israelske støttemarkeringen i Oslo i dag, kom det til en rekke voldsomheter, utelukkende såvidt jeg fikk med meg, begått av sk. «motdemonstranter». Dette er en svært betent krig, der sterke følelser spiller inn, der den ene siden er en velsmurt krigsmaskin men den andre er en samling ytterliggående muslimer som gjemmer seg i skjørtene til kvinner og bak barn i Gaza. Ingen av dem bør levnes særlig ære, og det er uansett ikke dem dette innlegget handler om.

Det å demonstrere mot eller for noen eller noe er en demokratisk menneskerett. Det å kunne ta til gatene med våre protester og våre bannere har vært den lille manns mulighet til å, sammen med andre, bli hørt. For å delta har det ikke vært nødvendig med annet enn å møte opp og synge med – og det er med glede at jeg har konstatert at også mennesker som normalt ikke deltar så mye i den offentlige debatten i noen saker, velger å vise sin misnøye, sin støtte, sin frustrasjon etc på denne måten. Demonstrasjoner mot det bestående, i strid med almenn oppfatning og som taler Roma midt i mot har fler en en gang vært begynnelsen til endring, forbedring og ettertanke.

Det var muligens også tanken til de som arrangerte dagens motdemonstrasjon mot den israelske støttemarkeringen i dag, men et mindretall av dem ødela den muligheten.

Det vi istedet opplevde i Oslo i dag var en pøbeloppførsel som ikke har sett sin like siden Blitz var på høyden, og da snakker vi om slutten av åttitallet/begynnelsen av nittitallet. Når motdemonstrantene, flere av dem i «palestinaskjerf» eller annet foran ansiktet for å maskere seg, ikke fikk ødelagt støttemarkeringen, gikk de løs på politiet, vindusruter osv. Hvorfor? Ikke vet jeg, jeg kan ikke se hvilken rolle politiet eller alle vi andre har i akkurat denne saken. Ved sin neandertaladferd oppnådde de ingenting, eller faktisk, mindre enn ingenting – på kort sikt ihvertfall.

Jeg har ingen problemer med å forstå at hele konfliken er ekstremt opprørende hvis man har sine kjære på vestbredden, men det unnskylder likevel ikke at man oppfører seg på denne måten.. Ved forrige demonstrasjon utenfor den israelske ambassaden nylig var flere av de pågrepne asylsøkere i dette landet. Det vil ikke komme som noen overraskelse hvis det samme er faktum med noen av de som ble arrestert i kveld. Jeg vil tro at det å bli pågrepet for voldelige opptøyer ikke stryrker søknaden deres, og slik må det være. Demonstrer gjerne, vis din misnøye – men ikke drit i ditt eget rede, det setter vi ikke pris på.

Det er ikke særlig tradisjon for, og det bør det heller ikke være, at vi lar voldsmenn og ekstreme  regjere i dette landet – men jeg er redd vi har sett begynnelsen på en trend som i noen tid har fått utvikle seg. Dersom man er uening i noe, brukes alle midler for å tie motparten, opptøyer, vold, trusler etc. Det synes å være mer i bruk i fundamentalistiske religioner og vi har sett det i blant annet i «karikatursaken» der raseriet gikk ut over alle de som befattet seg med disse karikaturerne, om enn perifert. Jeg er redd at dagens demonstrasjon er begynnelsen på slutten for demonstrasjonen som et virkemiddel og heller blir ekstreme gruppers mulighet til å kneble oss. Når ikke argumentene holder eller man ikke får gjennomslag,  brennes det biler og knuses vinduer, folk bankes opp og samfunnet settes på hodet. Til slutt velger sindige, vettuge mennesker å ikke involvere seg og ytringsfriheten reduseres til den sterkestes rett. Da har vi ikke ytringsfrihet lenger, da er det de ekstremes meningsdiktatur som regjerer.

Jeg har ikke løsningen på dette problemet, men jeg håper politiet og rettsvesenet slår hardt ned på all slik samfunnsskadelig oppførsel og gjennom det sender et signal om at slik oppførsel  ikke er akseptert.

Advertisements




Rettferdiggjør målet midlene?

4 01 2009

Krigen som raser på vestbredden for tiden er grusom, spesielt fordi den for en stor del går ut over sivile. Israel benytter sin velsmurte krigsmaskin mot Hamas, men siden Hamas ikke er noen regulær hær eller militærstyrke – og siden de gjemmer seg selv, våpen og raketter blant sivile – medfører dette store tap av liv blant vanlige mennesker. Krig er i seg selv noe uhyrlig og bør alltid være siste mulighet, og det skal være usagt om alle andre muligheter var prøvd i denne situasjonen, men jeg har forståelse for begge parter i denne konflikten. Jeg vil ikke si at den ene har mer rett enn den andre, men sett fra deres ståsted, er det på mange måter naturlig at de forsøker å kjempe seg frem til en løsning på «problemet».

Det som er lett å glemme for oss som sitter langt unna, i våre trygge, varme hjem, der det største problemet i øyeblikket er å bli kvitt de ekstra kiloene vi har spist på oss i jula, er hvordan dette ser ut på bakken. Vi har blitt vant til å se fancy filmer av presisjonsbombing av strategiske mål med minimale sivile tap, eller det er ihvertfall det vi blir fortalt. Det er svært enkelt å glemme at de lysende punktene på filmene, de som sprenges i filler eller som løper til alle kanter, er mennesker – og ikke alltid de rette eller de slemme menneskene som bombingen var ment å ramme.

Nettstedet liveleak.com forsøker å tilgjengeliggjøre det som måtte finnes av filmsnutter fra ulike hendelser og konflikter, og blir noen ganger brukt som et rent propagandanettsted av ulike aktører. De velger å ikke fjerne noe som kan ha informasjonsverdi, selv om motivet for å laste opp innholdet kan være unyansert eller renspikket propaganda. De, og jeg, mener at man vil trolig få et mer nyansert syn på enhver sak hvis alle partene kommer til orde. Jeg vil anbefale alle å ta turen innom liveleak.com fra tid til annen, selv om noen av det som publiseres der kan være svært ubehagelig å se på.

Under ligger det en link til en film som er tatt opp i Gaza første nyttårsdag. Filmen inneholder resultatet av Israelsk bombing, slik det fremstår på bakken. Jeg vet ikke hva som var målet for bombingen eller om denne kan forsvares eller ikke, men ønsker heller å vise at i enhver krig rammes uskyldige også. Det er lett å velge side når man sitter her hjemme og følger dette på nyhetene, men man må huske at i alle konflikter er det en rekke uskyldige ofre også – og de har ikke nødvendigvis valgt det ene eller det andre. Noen ganger er de bare født på feil sted, har feil farge eller religion.

Liveleak video. NB! Svært sterke bilder.