Tendensiøst, på grensen til tullete

25 06 2013

Jeg leste i dag en artikkel i fagbladet journalisten som omtalte en sak der den tidligere lederen i epostselskapet Runbox, Hans Lysglimt, forteller om et utleveringspålegg han fikk fra FBI via Kripos og norsk rett i en amerikansk skattesak. Begjæringen angikk eposter som man mente angikk saken, og etter pålegg fra retten utleverte Lysglimt dette. Han hevder at innholdet hverken var veldig omfattende eller spesielt kontroversielt. Ham om det.

Lysglimt mener denne saken, som han forøvrig er pålagt taushet om etter straffeprosessloven, viser hvordan Kripos formidler personopplysninger til FBI, muligens på bekostning av vårt rettsvern som, tilsynelatende, ukrenkelige norske borgere. Det fremstår som nærmest uhørt at norske politimyndigheter utleverer informasjon om nordmenn til andre land og stater eller om deres egne borgere, og til alt overmål til selveste USA! For meg fremstår denne saken som grei skuring der en antatt forbrytelse, antageligvis begått i USA av en trolig amerikansk borger, som tilfeldigvis benyttet en norsk eposttjeneste, etterforskes av det føderale, nasjonale politiet. På samme måte som saker begått av norske nordmenn bosatt i Norge ville blitt etterforsket av norsk politi, med tilhørende utleveringspålegg til andre lands myndigheter – hvis data om forbryteren eller forbrytelsen befant seg på annet lands territorium.

I kommentarfeltet, der jeg har lagt ved mitt eget lille innlegg som illustrasjon til denne saken, blir Lysglimt berømmet for sitt initiativ i «all informasjon er hellig»-korstoget og ansett som en foregangsmann i kampen mot grusomhetene begått mot norske og utenlandske internettbrukere. Personlig synes jeg det hele er tannløst, lite prinsippfast og puslete – da han likevel overleverte informasjonen han er pålagt å ikke snakke om at han har utlevert, men sånn er det nå engang. Han får sine fem minutter i rampelyset, får promotert at han nå går i bresjen for et nytt næringslivstidsskriftet Farmann, tidligere Farmand  (se, alle får reklame her – men farmann.no virker ikke) og advokat Jon Wessel-Aas som er daglig leder i Den internasjonale juristkommisjon og som etter sigende har lang erfaring med temaer som medierett, opphavsrett, ytringsfrihet, personvern og sånn. Begge disse er selvfølgelig svært kritiske til at Kripos, som uten engang på selvstendig grunnlag og etter norske rettsprinsipper vurderer saken, velger å akseptere en kjennelse fra et annet lands rettsvesen, som vi forøvrig har internasjonale, godkjente og transparente, bilaterale avtaler med, før de piler til retten for å få et utleveringspålegg. Ja, det er vel egentlig sånn internasjonalt politiarbeid fungerer – man hjelper hverandre med å etterforske forbrytelser og forbrytere som begår kriminelle handlinger internasjonalt, og jeg ser oppriktig ikke det kontroversielle i dette.

Det er heller ikke det dette innlegget skal handle om, det skal nemlig handle om den tendensiøse journalistikken som forfatteren av artikkelen står bak – nemlig Bjørn Åge Mossin. Jeg gjengir teksten med hyperlenker og det hele, for alle vet jo at massevis av hyperlenker til tilsynelatende troverdige kilder øker sannhetsgehalten i egen tekst. Overskriften var forøvrig «Tvunget til å gi eposter til FBI» – jeg ville nok heller skrevet, siden det ville vært det korrekte, «Lovpålagt å gi eposter til Kripos» så kunne ingressen hatt noe sånt som «Kripos videreformidlet disse til FBI i en lokal amerikansk straffesak». Ikke like sexy, ikke like klikkvennlig – men riktig.

Jeg siterer hele innledningen fra journalisten.no, da den er så tendensiøs at jeg først trodde det var snakk om satire, siden det presenteres sleivspark og oppgulp til både venstre og høyre. Det er det altså ikke.

«Den betente overvåkingsskandalen i USA har sine fått norske forgreininger. Advokat John Christian Elden er blitt overvåket av amerikansk etterretning på Facebook, mens advokatkollega Brynjar Meling mener at han er telefonavlyttet av amerikanerne.

Data som ligger på norske servere er heller ikke skjermet. Her kan du lese hvordan det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer seg innhold og trafikkdata fra norske teleselskaper.»

Eh.. Det kan virke som om dette ikke er innledningen til min kondenserte, og selvfølgelig tendensiøse – men så utgir jeg meg heller ikke for å være journalist – sammenfatning av saken med Lysglimt og Runbox-dataene, men noe helt annet. Mossin innleder med at «Data som ligger på norske servere er heller ikke skjermet. Her kan du lese hvordan det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer seg innhold og trafikkdata fra norske teleselskaper.»

Er skattesaken der Kripos innhenter, via retten, eposter fra Runbox for å bistå den nasjonale politienheten FBI bevis for at «det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer seg innhold og trafikkdata fra norske teleselskaper»? Beklager å sitere denne setningen gang på gang, men jeg måtte virkelig lese denne flere ganger for å se om det virkelig var det han skrev. Er dette den samme Mossin som fikk journalistprisen i 2009? Hva skjedde?

«Her kan du lese hvordan det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer..»  og deretter ikke ett eneste bevis på at etterretningsorganisasjoner innhenter noe som helst. Ikke ett! At ordinært politi gjør det i vanlige straffesaker er ikke spesielt hverken spenstig eller unormalt, vil jeg tro.

Hele artikkelen, der det er litt vanskelig å se hva som kan krediteres Lysglimt, Wessel-Aas eller Mossig, er gjennomsyret av udokumenterte påstander, så som at Elden og Meling mener seg overvåket. Jeg antar dette er advokat-prat for å fremme egen sak, fjerne mistanken fra egen klient og/eller forfekte sin egen personlige stilling i mediesamfunnet mer enn «beviser» på at det har skjedd. Påstander som:

«Amerikanske myndigheter driver ikke bare med løpende overvåking av datatrafikk hos internettgiganter som Google og Facebook. De innhenter også dataopplysninger i andre land. Den nå spionsiktede og etterlyste varsleren Edward Snowden, som i helga søkte asyl i Equador, var fredag kilde til nok en avsløring i engelske The Guardian. Ifølge avisa har engelsk etterretning samlet inn og delt dataopplysninger med sine amerikanske kolleger i National Security Agency.

Også norske teleoperatører og nettbaserte tjenester utleverer data til utenlandske politimyndigheter. Hvis de nekter, bistår norsk politi/Kripos med nødvendige lovmessige skritt. Framgangsmåten ved utleveringsbegjæringer fra utlandet er den samme som når politiet etterforsker norske saker.»

Hvor i all verden kom Snowden, Google, Facebook, NSA fra?

Hvorfor nevnes de i det hele tatt i samme artikkel som et ordinært utleveringspålegg om lagrede eposter hos Runbox? «Hvis de nekter, bistår norsk politi/Kripos med nødvendige lovmessige skritt» – som logrende skjødehunder kunne det godt vært lagt til, slik jeg leser det. Er Kripos/norsk politi som lakeier for amerikanske etterretningsmyndigheter å regne? Er FBI en internasjonal etterretningsorganisasjon? I følge dem selv har de jurisdiksjon på amerikansk grunn og driver etterforskning i straffesaker og kontraetterretning om andre lands etterretningsorganisasjoner i USA. FBI er ikke det samme som CIA som ikke er det samme som NSA som ikke er det samme som DHS som ikke er det samme som Illuminati.. Man bør føre mer beviser enn påstander fra Lysglimt om det han åpenbart opplever som urettmessig innhenting av «de hellige persondata» fra hans tidligere firma for å kunne påstå dette, såfremt man ikke bruker et nick som «tinfoilhat» og underskriver med usynlig blekk.

Egentlig er ikke dette så veldig kontroversielt, siden det etterforskes straffesaker med internasjonale forgreninger av alle vettuge lands politienheter hele tiden og «Ifølge NRK har regjeringen i et notat til EU anslått at norsk politi får litt under 1.000 forespørsler i året om slik hjelp fra utenlandske kolleger.»

Slo ikke journalisten akkurat ihjel sin egen teori om hvor kontroversiell denne utleveringen av epostdata fra Runbox til Kripos til FBI er med den kildehenvisningen? 1000 tilfeller!!! 1000!!! Jeg er overrasket over at det ikke er flere, siden store deler av den vestlige verden tilbringer svært mye av sin fritid på nett og en gitt prosentandel av dem er skurker. Av de 2 000 000 000 internettbrukerne i verden er det altså ikke flere enn 1000 som er sporet til norske nettjenester? Det må anses å være et lite antall, forsvinnende lite faktisk. La oss anta at norske politimyndigheter sender et tilsvarende antall ut i verden, der norske nordmenn i/fra Norge har begått kriminalitet på utenlandske nettjenester, noe som gir oss 2000 utleveringspålegg om informasjon til og fra Norge per år. Det er i anstendighetens navn ikke veldig mange.

I en oppfølgningsartikkel «konfronterer» Mossin Kripos ved politiadvokat Trønnes Hansen og søker å få svar om den aktuelle saken og om informasjonsutveksling generelt. Jeg har med vilje tegnsatt konfronterer på den måten, for alle påstandene som fremsettes skytes elegant ned av politiadvokaten og andre ved Kripos. På en særs ryddig måte blir alle prinsippene forklart, og jeg anbefaler å lese hele artikkelen for å få sammenhengen i dette og ikke minst, en fornuftig utredning om alt fra utlevering til taushetsplikt. Taushetsplikt har forøvrig også journalister, men tolker jeg denne saken riktig, kan noen ganger foreligge gode grunner til å bryte denne for «den gode sak». Jeg ville ikke vært den hemmelige kilden til visse journalister, det må antas at viktigheten av ting veies opp mot hverandre. Det eneste journalisten kan henge seg opp i er at det tok fire (4) dager før Kripos svarte. Trolig fordi de ville at svarene skulle være korrekte og inneholde informasjon som kunne etterprøves. Jeg anbefaler Mossin å prøve det samme i neste artikkel, det kan lønne seg.

Kommentar

Advertisements




Hundeelsker = subjektiv?

18 06 2013

Det er svært lenge siden jeg har skrevet noe vektig eller viktig i denne bloggen, dessverre. Jeg har fortsatt meninger om mangt, men har ikke tatt meg tid til å skrive det ned. Det virker ikke som om det kommer til å forandre seg med det første heller, men i et øyeblikks overmot i ettermiddag, fikk jeg plutselig lyst til å skrive noe 🙂

Mens jeg tok en titt på nettavisene, kom jeg over denne artikkelen. Den omhandler et par Grand Danois’er som rømte, angrep sau, ble tatt hånd om av politiet, forsøkte å angripe politiet og ble avlivet på stedet av disse. Det er forsåvidt ikke artikkelen innhold som jeg reagerte på, det var den samme gamle blandingen av restaurantversjon fra eieren, forklaringer fra politiet og spørsmål fra journalisten om MP5 er egnet til å avlive hunder med. Jeg kan bare anta at fakta er omtrentlige og i bunn og grunn har jeg ikke noe problem med at politiet noen ganger må avlive hunder som angriper folk og dyr – og at eieren er opprørt over dette. Jeg vil tro at politiet følte det ganske så truende å bli angrepet av to hunder på størrelse med shetlandsponnier, hvis man skal legge bildet i artikkelen til grunn.

Det som påkalte min oppmerksomhet var kommentarene. De var ensidig negative til politiet og sjikanerte politiet med uttalelser som «purkesvin» for å tatt livet av to hunder. Sågar var det noen som ville ha «øye for øye». Det betyr antagelig at man burde skyte politiet det da, eller hva Eirin Westberg? Det er hunder vi snakker om, ikke sant, ikke folk – tross alt!

Gjennomgående er det svært lite hyggelige kommentarer å spore, og det som overrasker meg er fientligheten i det hele. Hvor er de moderate, vettuge menneskene – de som klarer å ta inn over seg at alle saker har minst to sider?  Er det bare dyreaktivister og hundeelskere, som uansett mener dyr, og i særdeleshet hunder, er «uskyldige» som gidder å kommentere eller tør ikke vanlige folk å blande seg med disse galningene?

Jeg vet ikke, og ikke får jeg vel noen gang vite det heller, men jeg følte bare at jeg måtte dokumentere dette på et vis. Jeg unnlater klokelig, synes jeg, å kommentere dette under mitt eget navn. Man kan vel risikere å bli lagt for hat hvis man skulle våge å være litt mer objektiv.

Bilde





Politiet streiker, men bare litt

28 01 2009

Politiets fellesforbund varsler i en pressemelding at de i morgen vil gjennomføre en politisk streik som reaksjon på det de opplever som overkjøring fra regjeringens side. Regjeringen forsøker, i følge politiforbundet, å overkjøre dem slik at politifolk vil måtte bryte arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid. Regjeringen forsøker også, fortsatt i følge nevnte forbund, å frata de tillitsvalgte retten til å forhandle om arbeidstid.

Hvis man skal legge politiforbundets fremstilling til grunn, virker dette i overkant merkelig, men ikke utrolig. Dagens regjering har gjort en rekke underlige ting i det siste, så som forslagene til endring av straffeloven – slik at adgangen til å kritisere religioner begrenses. Politiforbundets utspill og krasse kritikk kommer bare dager etter at regjeringen ble rost opp i skyene for handlingskraften de viste ved å tilføre politietaten 460 nye sivile stillinger som frigjør politifolk til politiarbeid. Det synes ikke som om dialogen om hva som kommer, hvor man er i forhandlingene eller hvordan dette vil arte seg for de involverte har vært spesielt god mellom de to partene..

Det virker nesten som om regjeringen skal forte seg å innføre en masse nye regler og lover før de trolig mister endel makt til høsten. Som de siste krampetrekninger innfører de nye bestemmelser som vi må slite med i årevis fremover, uavhengig av hvem som blir valgt inn ved neste valg.

Nå har vi gjennom hele høsten hatt en «politikrise» der politiet har nektet å arbeide overtid for å holde hjulene i gang i politidistriktene. Polititjeneste, eller andre jobber for den del, bør ikke baseres på overtid uansett, da dette er et onde som om mulig skal unngås. Derfor virker det merkelig at regjeringen velger å snu polene fullstendig og frata politiet retten til å ikke jobbe helseskadelig mye.

Jeg kan ikke se at vi, befokningen i dette landet og som tross alt betaler lønningene til både politikerne og politiet, vil få noen som helst fordeler av den evigvarende konflikten mellom disse partene.

Vi ønsker å ha et velfungerende politi, så kjære politikere; Fiks det da!





Du må ikke peke på noe eller noen!

13 01 2009

Erling Lae og Politimester i Oslo, Arnfinn Gjengedal, gikk i dag ut og snakket om opptøyene som har satt hovedstaden på hodet i det siste, og tok for seg oppfølgning og straff for de som ble pågrepet. I løpet av reportasjen siteres de to og forsøker å identifisere problemet, hvordan man skal håndtere det og hva som kan være bakgrunnen.

Arnfinn Gjengedal: «– Vi må ikke gjøre etnisitet til en hovedsak. Det kan virke stigmatiserende, og er litt farlig.»

Uff ja, vi må ikke stigmatisere noen Gjengedal – selv ikke når det viser seg at majoriteten tilhører en gruppe ungdommer med lik eller lignende bakgrunn. Selvfølgelig må man aldri si at noen er mindre lovlydige, tyr lettere til vold eller idiotoppførsel enn andre. Dette føyer seg greit inn i alle de andre uttalelsene til denne politimesteren, der han er uvillig eller uten evne til å ha et eneste kontroversiellt eller skikkelig fundamentert standpunkt. Han velger alltid puslingvarianten når han uttaler seg og peker aldri på noe som kan være avgjørende for hverken det ene eller det andre. Alle begrunnelser blir omtalt omtrent slik: «Vi i politiet tror at årsaken er dette, men det kan selvfølgelig også være dette eller dette». Som borger i Oslo sitter man igjen med et inntrykk av at han ikke tør å mene noe fullt og helt. Jeg ønsker meg en mindre blyfri politimester.

Erling Lae: «– Det er viktig å få fram at dette ikke er tøft, men innmari feigt, sier Lae.»

Eh, nei Lae – det er viktig å få frem at dette er samfunnskadelig, udemokratisk, kriminell idiotoppførsel som ikke tolereres av noe sivilisert samfunn, heller ikke vårt. Feigt? Det å mobbe er feigt, det å knuse ruter, kaste stein på politiet og banke opp folk er kriminelt.

Erling Lae: «– Har du begått en ulovlighet, så har du begått en ulovlighet. Da betyr det ikke så mye hvor foreldrene dine er født. Det er ingen grunn til å generalisere, og fokusere på innvandrere. Vi må ikke analysere dette i senk. Her dreier det seg om hærverk»

Ok, så vi skal la vær å fokusere på at det faktisk var en betydelig overvekt av en befolkningsgruppe som er en minoritet i Oslo? Hvordan ville dette stilt seg hvis problemungdommen tilhørte en gruppe dansker? Ville man ikke tatt tak i det faktum at vi har et problem med danskene, ikke alle de andre nasjonalitetene som bor her? I sin redsel for å virke «stigmatiserende» tør man ikke gå inn i problemet og vandrer tiltaksløs rundt grøten, igjen. Disse folkene har selv stigmatisert seg selv og gruppen de tilhører, det blir ikke værre av å kalle en spade en spade.

Jeg må si at dette er skuffende. Hvorfor ikke ta tak i problemet der problemet har oppstått og finne årsaken til at en befolkningsgruppe peker seg så til de grader negativt ut, og deretter forsøke å gjøre noe med årsaken. Nå skal man ta tak i hele ungdomgrupper som ikke har noe med dette å gjøre, bare fordi man ikke tør å identifisere dem som utgjør hovedproblemet. Dette er det samme som den gangen man foreslo å underlivsundersøke alle jentebarn i Norge fordi noen befolkningsgrupper omskjærer sine barn. Da som nå blir dette bare tåpelig.

Jeg lengter tilbake til den gangen vi hadde en politimester i Oslo som faktisk turte å mene noe. Et av mine favorittsitater i så måte er den gangen Willy Haugli ble spurt om hvorfor han hadde brukt hunder under en pågripelse på Stortorvets Gjæstgiveri. Svaret falt raskt og uanstrengt: «Fordi det ikke var plass til hester».

Man kan mene hva man vil om mannen, foranledningen eller hans virke som politimester, men det er et sitat med skikkelig schwung 🙂





Begynnelsen på slutten

9 01 2009

Under den fredelige israelske støttemarkeringen i Oslo i dag, kom det til en rekke voldsomheter, utelukkende såvidt jeg fikk med meg, begått av sk. «motdemonstranter». Dette er en svært betent krig, der sterke følelser spiller inn, der den ene siden er en velsmurt krigsmaskin men den andre er en samling ytterliggående muslimer som gjemmer seg i skjørtene til kvinner og bak barn i Gaza. Ingen av dem bør levnes særlig ære, og det er uansett ikke dem dette innlegget handler om.

Det å demonstrere mot eller for noen eller noe er en demokratisk menneskerett. Det å kunne ta til gatene med våre protester og våre bannere har vært den lille manns mulighet til å, sammen med andre, bli hørt. For å delta har det ikke vært nødvendig med annet enn å møte opp og synge med – og det er med glede at jeg har konstatert at også mennesker som normalt ikke deltar så mye i den offentlige debatten i noen saker, velger å vise sin misnøye, sin støtte, sin frustrasjon etc på denne måten. Demonstrasjoner mot det bestående, i strid med almenn oppfatning og som taler Roma midt i mot har fler en en gang vært begynnelsen til endring, forbedring og ettertanke.

Det var muligens også tanken til de som arrangerte dagens motdemonstrasjon mot den israelske støttemarkeringen i dag, men et mindretall av dem ødela den muligheten.

Det vi istedet opplevde i Oslo i dag var en pøbeloppførsel som ikke har sett sin like siden Blitz var på høyden, og da snakker vi om slutten av åttitallet/begynnelsen av nittitallet. Når motdemonstrantene, flere av dem i «palestinaskjerf» eller annet foran ansiktet for å maskere seg, ikke fikk ødelagt støttemarkeringen, gikk de løs på politiet, vindusruter osv. Hvorfor? Ikke vet jeg, jeg kan ikke se hvilken rolle politiet eller alle vi andre har i akkurat denne saken. Ved sin neandertaladferd oppnådde de ingenting, eller faktisk, mindre enn ingenting – på kort sikt ihvertfall.

Jeg har ingen problemer med å forstå at hele konfliken er ekstremt opprørende hvis man har sine kjære på vestbredden, men det unnskylder likevel ikke at man oppfører seg på denne måten.. Ved forrige demonstrasjon utenfor den israelske ambassaden nylig var flere av de pågrepne asylsøkere i dette landet. Det vil ikke komme som noen overraskelse hvis det samme er faktum med noen av de som ble arrestert i kveld. Jeg vil tro at det å bli pågrepet for voldelige opptøyer ikke stryrker søknaden deres, og slik må det være. Demonstrer gjerne, vis din misnøye – men ikke drit i ditt eget rede, det setter vi ikke pris på.

Det er ikke særlig tradisjon for, og det bør det heller ikke være, at vi lar voldsmenn og ekstreme  regjere i dette landet – men jeg er redd vi har sett begynnelsen på en trend som i noen tid har fått utvikle seg. Dersom man er uening i noe, brukes alle midler for å tie motparten, opptøyer, vold, trusler etc. Det synes å være mer i bruk i fundamentalistiske religioner og vi har sett det i blant annet i «karikatursaken» der raseriet gikk ut over alle de som befattet seg med disse karikaturerne, om enn perifert. Jeg er redd at dagens demonstrasjon er begynnelsen på slutten for demonstrasjonen som et virkemiddel og heller blir ekstreme gruppers mulighet til å kneble oss. Når ikke argumentene holder eller man ikke får gjennomslag,  brennes det biler og knuses vinduer, folk bankes opp og samfunnet settes på hodet. Til slutt velger sindige, vettuge mennesker å ikke involvere seg og ytringsfriheten reduseres til den sterkestes rett. Da har vi ikke ytringsfrihet lenger, da er det de ekstremes meningsdiktatur som regjerer.

Jeg har ikke løsningen på dette problemet, men jeg håper politiet og rettsvesenet slår hardt ned på all slik samfunnsskadelig oppførsel og gjennom det sender et signal om at slik oppførsel  ikke er akseptert.





Farlig ufarliggjøring i pressen

6 01 2009

I begynnelsen av november ble en 23 årig nordmann pågrepet i Canada for innførsel og besittelse av overgrepsbilder med barn, omtalt på sedvanlig journalistis tabloidvis som «barnepornografi». Vedkommende har sittet totalt 54 dager i varetekt frem til han erkjente innførselsen, dømt til 90 dagers fengsel – sonet i varetektstiden. I norske medier, så som Telemarksavisa, Aftenposten, VG og andre, ble mannen dømt for å ha hatt bilder av sin 17 årige «internettkjæreste» som han skulle besøke i Canada.

Mannens norske advokat, John Egil Myhre, uttaler at «Ettersom jeg har forstått, har det ikke blitt funnet noen grove bilder i det hele tatt. Å kalle dette barneporno synes jeg er i drøyeste laget, og det har nok også myndighetene i Canada forstått da de har gitt ham minimumsstraff.» Her er det på sin plass å utdanne advokat Myhre litt også, og hva som straffes av slike bilder og filmer i Canada kan finnes her. Det viser seg at det er nødvendig med avbildninger av seksuell omgang eller fokus på genitalier eller analåpning på personer som er under 18 år før det er straffbart.

Vel, da var vel saken ferdig da – og Canada fremstår og blir omtalt som en slags puritansk moraliststat som ikke har forståelse for at unge mennesker tar bilder av hverandre, også før de oppnår myndighetsalder. At det går an å dømme noen for dette!

Oki doki, la oss se litt hva andre medier skriver, altså ikke den eller de avisene som Aftenposten og de andre siterer fra, og la oss se hvor mye innsikt i saken advokat John Egil Myhre har. Han hadde jo forstått det slik at det ikke var noen alvorlige bilder i denne saken. Spørsmålet blir heller, har han lest saken i det hele tatt før han fakturerte for «forsvarerarbeidet»?

Nettavisen Grand Forks Herald melder følgende: «Stenstadvolden was stopped at Winnipeg’s airport when a search of his laptop uncovered several images of child pornography» «Police found images of children as young as two engaged in sexual acts on the computer, which Stenstadvolden had believed he’d erased.»

Winnipeg Sun opplyser at: «Martin Stenstadvolden, 23, was arrested at the Winnipeg airport Nov. 6 because his laptop computer contained digital images, cartoons and a video of child pornography — some of it featuring girls as young as two and much of it featuring fathers and daughters performing sex acts on each other

Forresten, i Canada legger de gjerne ut navnet til vedkommende når de pådømmes, så det er ikke noen hemmelighet lenger at dette dreier seg om en Martin Stenstadvolden fra Skien.

I anstendighetens navn skal det også nevnet at Aftenposten i sin artikkel nevner at det er funnet bilder av barn ned til to års alder, men dette har dessverre ikke blitt den gjennomgående rapporteringen. De fleste som har rapportert om saken har benyttet sitater som dette, hentet fra VG «Den 23-årige nordmannen som i Canada ble dømt for å ha et nakenbilde av sin 17-årige kjæreste på PC-en«. VG omtalte også vedkommende som «Nakenbilde-dømt«. Akkurat den tittelen må være ny norgesrekord i tabloidisering 🙂

Eh, var ikke kjæresten 17 år da folkens, hvordan i all verden havnet disse bildene av seksuelt misbruk av 2-åringer på harddisken hans? Bilder og en film av incestiøse forhold mellom fedre og døtre. Bilder og filmer han trodde han hadde slettet. Hvis han har bevisst slettet dem, har han ihvertfall bevisst forholdt seg til dem og dette er trolig ikke noe som har «dukket» opp på maskinen uten hans vitende og vilje. Faktisk er det skjelden at uønskede bilder og filmer materialiserer seg på folks datamaskiner, ofte har man faktisk ønsket å få dem dit.

I tillegg til de 90 dagene som han allerede hadde sonet, var en av betingelsene i prøvetiden på tre år at han ikke oppholder seg alene sammen med noen under 16 år. Det synes som en fornuftig foranstaltning, selv om det selvfølgelig blir svært vanskelig å kontrollere. Dommen sier likevel noe om at man anser at voksne som interesserer seg for eller blir seksuelt opphisset av bilder/filmer med seksuelle overgrep mot barn, utgjør en fare for resten av samfunnet.

Det som jeg opplever som problemet i denne saken er ikke at unge Stenstadvolden besitter og importerer straffbart materiale til Canada, det får han ta sin straff for. Det som er det store problemet her er det slette journalistiske arbeidet som ligger til grunn for rapporteringen av saken i norske medier, og oppfatningen som skapes av at Canada er et håpløst moralistisk land som pådømmer unge mennesker for sånt som unge mennesker kan gjøre sammen, altså ta bilder av hverandre. Når man ikke gidder å bruke fem minutter på å sjekke fakta, blir det til at de store avisene, flere nettsteder for datainteresserte og andre, lett kjøper denne feilaktige fremstillingen.

I dette tilfellet viste det seg at norsk gjenfortelling av utenlandske nytheter ikke var spesielt korrekt, hvordan står det til i andre saker? Ikke godt å vite, men hvis denne saken skal være en indikator på det journalistiske håndtverket i Norge, lover det ikke spesielt godt.





Er seksuelle overgrep alvorlig?

13 05 2008

Ja, selvfølgelig er de det.

Likevel er det lett å få inntrykk av noe annet hvis man følger litt med i avisene. Det siste eksemplet som illustrerer at vi som samfunn tar for lett på denne typen overgrep, er gruppevoldtekten av en 16-åring på Tveita i mars. Hun ble voldtatt etter tur av fem gutter i alderen 16-19 år.

Etter overgrepet ble alle pågrepet, avhørt og løslatt. Politiet, ved politiadvokat Kari Kirkhoren uttaler følgende: «Vi har ikke valgt å fremstille personene til varetektsfengsling. De er veldig unge, vi pågrep dem relativt samtidig og de har forklart seg«.

Guttene ble ilagt besøksforbud i forhold til fornærmede.

Dette var jammen en alvorlig reaksjon, ikke sant? Fornærmede føler nok at hennes interesser, som offer for en gruppevoldtekt, ble ivaretatt med denne alvorlige reaksjonen. Igjen harelabbehandler politiet, og det synes som om dette i særdeleshet gjelder Oslo, et seksuelt overgrep.

Dersom man tar en titt på Straffeloven, og hva den sier om slike forhold, blir alvorlighetsgraden en annen:

§ 192. Den som
a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv,
straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år.
Straffen er fengsel i minst 2 år dersom
a) den seksuelle omgang var samleie, eller
b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i første ledd bokstav b for å oppnå seksuell omgang.
Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom
a) voldtekten er begått av flere i fellesskap,
b) voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
c) den skyldige tidligere er straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 195, eller
d) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen.
Den som ved grov uaktsomhet gjør seg skyldig i voldtekt etter første ledd, straffes med fengsel inntil 5 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i tredje ledd, er straffen fengsel inntil 8 år.

Man kan altså dømmes til fengsel i inntil 21 år for et slikt forhold, og oslopolitiet mener at besøksforbud er tilstrekkelig for å forebygge at ikke bevis endres, vitner påvirkes, gjerningsmennene unndrar seg straffeforfølgelse ved å rømme landet eller fornærmede trues til taushet.

Dette virker jammen gjennomtenkt..

Jeg kan her minne politiet om at det finnes en bestemmelse i Straffeprosesslovens § 172 som gir anledning til å varetektsfengsle hvis det ville være i strid med den allmenne rettsfølelse hvis vedkommende som er mistenkt for en straffbar handling forblir på frifot. Dette kommer normalt bare til anvendelse hvis ikke de andre betingelsene som nevnt over kommer til anvendelse, noe jeg mener at de absolutt gjør i denne saken. Likevel, for å gjøre det helt klart: Denne beslutningen er i strid med min rettsfølelse, og jeg er ganske sikker på at flere føler det samme. Til sammen er det vi som utgjør den nevnte «allmenne»!

Når det er sagt, vil jeg også minne om at varetektsfengsel ikke betyr at man nødvendigvis har gjort det man anklages for, men varetektstiden skal nyttes til å bringe frem bevis for siktedes skyld og uskyld.

Det sies ikke noe om etnisitet på gjerningsmennene, men jeg er villig til å vedde en hundrelapp på at disse er av såkalt «ikke-vestlige» av opphav. Det er blitt slik i dette landet at «utlendinger» er overrepresentert i voldtektssaker generelt, og i gruppevoldtektsaker spesielt. Det ligger mye interessant informasjon om dette her. Jeg ønsker ikke å gjøre dette til en «kast dem ut»-diskusjon, men det er åpenbart behov for å gjøre noe med misforholdet mellom andel av befolkningen og andel av mistenkt/siktet i alvorlige volds- og sedlighetsforbrytelser.

Jeg synes utviklingen i forhold til sedlighetssaker er skremmende, og kvinners vern mot svinepelser er på vei mot et historisk lavmål. Det er på tide at befolkningen tar et oppgjør med snillismen og inkompetansen som synes å gjennomsyre politi og rettsvesen i disse sakene, for antall saker er høyt og behandlingen av dem er horribel.

Spesielt interesserte kan ta en titt på det jeg har blogget om sedlighetssaker her og her og her og her.

Oppdatering: Auskog-Høland lensmannskontor fikk en sak på sitt bord nylig, en sak om snikfilming av jenter i dusjen på den lokale skolen. Saken er av natur mindre alvorlig enn ovennevnte, men det synes som om politiet ser alvoret og tar tak i ting. Flott å se at andre politidistrikter har mer fokus på sedlighetsforbrytelser. Man skal ikke bare klage heller, det er viktig å gi ros til de som virkelig forsøker 🙂