En skikkelig skurk

21 10 2008

Oslo Tingrett behandler for tiden en sak der en sigøyner eller rom-folk-mann eller hva de heter for tiden, er tiltalt for trygdebedrageri. Mannen mor hevder han er sterkt psykisk utviklingshemmet, og får støtte av flere diagnoser, samtidig som han har blitt tatt for fyllekjøring, avlet fire barn, vært i avhør hos politiet og fått utstedt nytt pass ved personlig fremmøte. Ingen av personene som har vært i kontakt med ham i forbindelse med disse hendelsene har opplevd vedkommende som psykisk syk eller utviklingshemmet.

På bakgrunn av diagnosen, har han fått utbetalt et betydelig beløp i trygd. Disse pengene ønsker det offentlige, dvs du og jeg, nå tilbake – siden utviklingshemmingen bare synes å opptre når det er leger eller andre som kan bidra til å få tak i mer penger tilstede.

Når jeg leste denne saken slo det meg hvor motivert man må være før man krabber rundt på gulvet, suger på tommelen, bruker bleier eller vugger frem og tilbake under rettsoppmøtet en hel dag. For å klare å gjennomføre et slikt bedrageri må man virkelig gå fullstendig opp i rollen, og det er akkurat det jeg mener at retten må teste i denne saken.

Hva med å legge personen inn på et behandlingssted, sammen med andre utviklingshemmede, et års tid – og deretter foreta en evaluering? Dersom vedkommende frivillig bor på en institusjon, og fremstår som utviklingshemmet et helt år, kan man ev. vurdere om man bør straffe ham. Man må selvfølgelig frata ham førerkort, inntekt, muligheten til å eie bil og campingvogn og annet som utviklingshemmede på hans nivå ikke klarer å håndtere. Trolig vil ikke utsiktene til en slik tilværelse oppleves som særlig fristende.

Denne personen er en skikkelig, utspekulert skurk, og han får hjelp av mor og resten av familien – helt i tråd med hvordan sigøynere (de reisende, rom-folket, romani-folket eller hva som er korrekt for tiden) opptrer. Moren hans, som vel ikke kan kalles noe sannhetsvitne i denne saken – siden hun selv er tiltalt for å ha diktet opp et titalls etterkommere av ulik valør for å bedra systemet – er ikke bedre, dessverre.  Vårt trygdesystem er ikke bygget for å håndtere mennesker som med liv og lyst gjør alt de kan for å lure oss, og nærmest har det som hovedbeskjeftigelse.

Denne saken avslører svakhetene i systemer som er bygget på tillit, og i forhold til disse menneskene kommer systemet dessverre til kort. Hva med å gjenåpne «sigøyner-kontoret» som for noen tiår siden hadde som hovedoppgave å kaste penger etter disse menneskene, men denne gang med motsatt fortegn?

Jeg er ganske sikker på at vi raskt hadde spart inn pengene et par saksbehandlere hadde kostet hvis man gikk disse folkene litt nærmere etter i sømmene.

Advertisements