Hva er det som foregår?

24 02 2009

Noe er alvorlig galt i dette landet. Jeg tenker ikke på hijab-tull, blasfemiparagrafer eller NAV-rot, men dommer for alvorlig kriminalitet.

Det synes å være en generell trend at dommene som idømmes er latterlig lave for svært alvorlige forhold. I dag har jeg lest at man anser at fire års fengsel er tilstrekkelig straff for å slå, sparke og forlate et menneske som senere dør av skadene. Jeg har ikke lest dommen, men antar at det er snakk om legemsbeskadigelse med døden til følge, noe som altså er verdt fire års fengsel. Strafferammen er betydelig, men aktor har altså lagt seg på stusselige fire år og fått det i retten.

Videre er to menn på henholdsvis 19 og 24 år dømt til to år og åtte måneder samt tre år og seks måneder for å ha gruppevoldtatt en jente på 14 år, og til overmål ha filmet overgrepet. At forsvareren til den ene omtaler dette som bondeanger istedet for straffesak, sier mer om advokat Wiik Sørviks vurderingsevne enn alvorligheten i tiltalen.

Når voksne voldtar barn som er ute av stand til å sette seg til motverge og filmer det hele, er altså dette straffen som samfunnet mener er «passe». Den yngste må bare sone et år i fengsel, den eldre det hele – og begge har anket.

Bare produksjonen av overgrepsmaterialet har en strafferamme på tre år, voldtekt i fellesskap inntil 21 – og samfunnet belønner dem med seks år og to måneder tilsammen.

Menneskene i dette samfunnet er åpenbart ikke så mye verdt, siden overgrep mot dem ikke straffes i særlig grad. Dette er svært uheldig og sender fullstendig gale signaler til andre som gjerne møter all argumentasjon med vold eller som synes at det å utnytte et bevisstløst barn seksuelt er en god ide.

Forhåpentligvis vil høyere rettsinstanser legge på endel på straffene når de skal behandles der. Det er ihvertfall lov å håpe.





På tide med livstidsdommer

20 01 2009

Stig Millehaugen, en av de virkelig notoriske voldskriminelle i dette landet, ble nylig pågrepet, mistenkt for drap på et påstått gjengmedlem i Oslo. I reportasjene som omhandlet Millehaugen og hans liv ble det ramset opp en skremmende rekke alvorlige kriminelle handlinger han er dømt for. Som 23-åring hadde han allerede dommer på 70 forhold, og derfra gikk det slag i slag med post- og bankran, trusler, drap på en fengselsbetjent og kidnapping av en annen. Millehaugen har således sonet store deler av sitt voksne liv i fengsel, og drapet han nå er siktet for ble begått mens han bodde i en overgangsbolig – tilsynelatende klar til å ta del i det store fellesskapet igjen.

Mitt inntrykk er vel heller at han ikke har sonet nok og åpenbart ikke er spesielt reformert.

Når jeg leser om mennesker som Millehaugen, og han er dessverre ikke den eneste, synes jeg det er på tide at vi innfører reelle livstidsdommer i dette landet. Noen mennesker er det ikke mulig å reformere til vanlige liv, til det er den kriminelle leve- og tankemåten for fundamentert, og de vil alltid falle tilbake til kriminalitet, nærmest uansett. Hvorfor lar vi  politikerne våre spille russisk roulette med vår sikkerhet, og ikke minst, vår trygghetsfølelse og livskvalitet? Bør ikke vernet til lovlydige, og for det aller meste uskyldige, mennesker veie tyngre enn friheten til de som bevisst velger å stå på utsiden? Det er ikke lenge siden vi hadde en sak der fanger på permisjon fra fengselet, blant disse Chris Pham, begikk nok et drap. Hvor mange drap eller alvorlige voldshandlinger skal man rekke å begå i løpet av en kriminell karriære før vi sier stopp?

Det bør defineres endel forbrytelser som er utilgivelige i den forstand at de medfører reell livstidsdom. Mennesker som velger å ta andres liv eller begå annen alvorlig kriminalitet bør fratas muligheten til å begå mange slike forhold i løpet av sitt liv, ved at de holdes innesperret til de dør i fengsel. Sykdom eller høy alder bør ikke være grunn nok til at de slippes ut, livstidsdommer bør bety at de sperres inne inntil livet er over.

Når de velger å ta andres liv, bør vi kunne frata dem all frihet i deres.





Opptøyer og straff

11 01 2009

Det er noe som slår meg når jeg ser ramp, pøbel og annet pakk rasere hovedstaden, etter sigende for å støtte palestinerne i Gaza. Effekten for de lidende palestinerne var trolig marginal, om ikke negativ, og jeg mistenker at den gode saken bare var et påskudd for å lage bråk. Burde ikke samfunnet vernes mot slik destruktiv oppførsel i større grad enn å gi dem forelegg på kr 9000,- for forstyrrelse av den offentlige ro og orden. Det er samme paragraf som benyttes når du skrålende og i lett bedugget tilstand bestemmer deg for å synge «Vålerenga-sangen» eller noe annet tøvet på Karl Johan en lørdagskveld.

Det er misforhold mellom de to overtredelsene som lovgiver absolutt bør gjøre noe med.

Hvorfor møter man forresten opp på en demonstrasjon for et vettugt formål med hjelm, gassmaske og maskering. Undertegnede har gått i flere protesttog de siste årene, og har aldri hatt behov for noe slikt – men så var også mitt mål å protestere, ikke knuse ruter, angripe tilfeldig forbipasserende, angripe politiet eller oppføre meg som en brunstig bavian.

Det er jammen på tide at vi får lover som direkte rammer samfunnsskadelig oppførsel, slik som dette – slik at lovlige demonstrasjoner kan få markere seg i fred. En slik paragraf bør inneholde:

1. Forbud mot bruk av verneutstyr i demonstrasjonstoget, så som gassmaske og hjelm

2. Forbud mot maskering

3. Forbud mot å unnlate å fjerne seg (Dette finnes allerede, følge politiets påbud osv, men bør benyttes i større grad og mot hele grupper)

4. Bruke det solidariske erstatningsansvaret som allerede ligger til skadeverksbestemmelsene, slik at de som blir tatt får økonomisk ansvar for alle skadene som har oppstått – ihvertfall innenfor en fornuftig geografisk omkrets

5. Opptøyer eller annen samfunnsskadelig oppførsel kan få alvorlige konsekvenser for oppholdstillatelse/asyl/rett til pass (det siste punktet gjelder alle, også norske statsborgere)

6. All bruk av slag/skyte/stikk/kastevåpen og eksplosiver gjør overtredelsen grov og innebærer dobling av maksimalstraff samt obligatorisk minimumsstraff i form av fengsel. Overtredelser begått i fellesskap straffes hardere enn de begått alene.

Reaksjonene bør gå fra betinget fengsel og oppover, kombinert med bøter og erstatningsansvar. Grove overtredelser bør medføre år i fengsel.

Det overstående er bare forslag jeg tok ut av luften nå, men det bør være egne paragrafer som kan ramme dette, ellers risikerer vi at alle demonstrasjoner fremover blir møtested for slosskjemper, casuals, drittsekker og møkkamennesker i stedet for lovlige demonstranter som benytter sin demokratiske rett til å være for eller imot noe.

Mitt lovforslag vil også muligens føre til at Blitz-huset i seg selv blir ulovlig og må jevnes med jorden, men det kan jeg ikke se at er noe egentlig problem 😉





Mannlig omskjæring – en forbasket vederstyggelighet

4 05 2008

Gjennom mange år har vi i dette landet hatt fokus på kjønnslemlestelse av kvinnebarn, da dette ofte er den mest omfattende og invalidiserende formen for omskjæring. Vi har lover i dette landet som skal beskytte barn om slik mishandling, men de fungerer ikke . Vi er redde for å kontrollere de barna som kommer fra risikoområder, av frykt for å stigmatisere en gruppe mennesker. Vi vet at det primært er mennesker fra noen afrikanske land som praktiserer denne skikken, og som sender jentebarna sine til Afrika for å få ødelagt kjønnsorganene deres.

Skikken er ikke religiøst motivert, det er snakk om en skikk som har utviklet seg gjennom hundrevis av år – trolig for å kontrollere kvinnelig seksualitet og lyst.

Denne lille postingen skal ikke handle om jentebarn, selv om den saken ikke må bli glemt. Jeg skal heller ta for meg noe som muligens er noe mindre kjent, nemlig omskjæring av gutter. Dette er noe som regjeringen i sin handlingsplan ikke har tatt hensyn til, og dokumentet det er linket til i forrige setning håndterer utelukkende kjønnslemlestelse av kvinner. Kjønnslemelstelse av gutter er heldigvis ikke en vanlig skikk i Norge, mens det bl.a. i USA – som i andre sammenhenger er et relativt fornuftig land – utføres dette på ca 60 % av guttebarna. Årsaken er alt fra religiøs til en misforstått oppfatning om at dette er mer hygienisk eller estetisk korrekt.

Personlig er jeg av den oppfatning at hvis noe på kroppen er unødvendig, så som forhud, ytre og indre skamlepper eller clitoris, vil naturen sørge for at slike unødvendige deler forsvinner, slik vi har opplevd at fullstendig kroppsbehåring eller halen vår har blitt borte gjennom generasjoner. Det er aldri nødvendig å skjære bort noe som naturlig blir levert sammen med resten av barnet. Dersom det henger på, er det en mening med det.

Poenget mitt er at slik omskjæring av gutter er unødvendig og åpenbart barnemishandling – og bør rammes av ovennevte lov om kjønnslemlestelse og en rekke bestemmelser om legemsbeskadigelse. Såvidt meg bekjent er ingen noen gang mistenkt, siktet eller enda mindre, tiltalt for slik kjønnslemlestelse.

Jeg skal ikke argumentere dette emnet ihjel, men ta en titt på filmen under. Filmen er tatt fra satireprogrammet Penn & Teller: Bullshit! – et program som tar for seg ulike misforståelser, antagelser, etablerte sannheter etc, og høvler dem ettertrykkelig. Formen er humoristisk og ganske grov både i språk og spøker, men budskapet er konkret, velbegrunnet og dokumentert.

Det er få programmer som har gjort like stort inntrykk på undertegnede som denne filmen, da dette var noe jeg åpenbart visste for lite om.





Riktig med annen straff enn fengsel

4 04 2008

Misforstå meg rett, jeg mener absolutt at overgripere, slik som læreren fra Nittedal, skal straffes – men ikke til fengsel. Fengselstraff i Norge er en tidsbestemt innelåsing med varierende grad av frigang til skole, jobb, besøk av familie etc. Dette er trolig riktig for endel forbrytere, men jeg tror sedlighetsforbrytere må håndteres annerledes. Dette skyldes primært at lovbruddet er legningsmotivert, de foretrekker rett og slett barn som seksualpartnere, og noen av dem klarer heller ikke bli tent på en voksen person. Blir man helbredet for legning i fengselet? Trolig ikke, derfor vil en forvaringsdom – som kan forlenges hvis vedkommende ennå ikke er frisk når den går ut (og dette er viktig!) – kunne holde slike avvikere innelåst mye lenger enn ved tidsbestemt straff som fengsel. I terorien kan det være slik at forvaringsdømte aldri kommer ut igjen.

Som forvaringsdømt har man også bedre tilgang til behandling og terapi, selv om det ikke finnes forskning som tyder på at disse menneskene plutselig slutter å foretrekke det ene fremfor det andre som følge av terapien. Klarer vi andre å gå i terapi for å slutte å være heterofile, homofile eller hva det er vi måtte foretrekke. Nei, tror ikke det…

Læreren fra Nittedal er en nærmest klassisk overgriper. Han sørger for å skaffe seg jobb innen noe som gir ham tilgang til barn i alderen han foretrekker, har høy tillit blant alle han må lure for å få dette til, er mobil – slik at hver gang noen begynner å spørre – er det bare å skaffe seg jobb et annet sted. Jeg er absolutt ikke overrasket over at han har en rekke ofre på en rekke ulike steder i Norge, dette er VANLIG blant overgripere, og spesielt blant de som foretrekker gutter. Alle slike overgripere har en masse ofre, også ofre som de aldri blir dømt for å ha forgrepet seg på, og jeg undres over at folk er sjokkert og overrasket over dette.

Den mer infamøse lommemannen som har vært omtalt en rekke ganger, er av samme ulla. Forskjellen er at han foretrakk ukjente ofre og utfordringene dette medførte, mens læreren fra Nittedal ville bruke tilliten han oppnådde til å skaffe seg seksuell adgang til disse barna.

Flott at vedkommende ikke utgjør noen trussel for barn, ihvertfall en stund. Skoleverket og andre institusjoner der voksne har en høy grad av tillit og tilgang til barn, bør gjennomgå sine rutiner for varsling av barnevern, politi og andre – slik at vi slipper flere slike saker i fremtiden.

Mitt site håp levnes dessverre ikke mye håp når retten, i følge Dagbladet, ved domavsigelsen kommer med følgende; «I tilegg fradømmes mannen retten til å være lærer i fem år og han må betale oppreisning på 360.000 kroner til fem av ofrene. »

Ja, det er vel grunn til å tro da, at han vil slutte å forelske seg i og misbruke gutter i løpet av disse fem årene…

Jeg undres om han vil kunne levere vandelsattest på at han ikke har vært pågrepet, siktet eller dømt for overgrep mot barn – slik alle nyansatte som har arbeidsoppgaver relatert til barn må gjøre – eller om han SLIPPER dette siden han allerede var ansatt i skoleverket når denne ble innført??