Terrorangrepet på ytringsfriheten i Paris

8 01 2015

Det er allerede skrevet mye, og mer blir det, om terroranslaget mot den satiriske, franske ukeavisen Charlie Hebdo. Dette innlegget skal ikke handle terrorhandlingen, ei heller om de tre antatte terroristene, Hamyd Mourad, Said Kouachi og Cherif Kouachi. I følge ubekreftede meldinger er førstnevnte pågrepet i skrivende stund. Faktisk skal det bare handle om en setning i denne artikkelen, og det er noe man bør merke seg:

Ifølge avisa (Le Point) kom begge brødrene fra Syria i sommer.

Hva gjorde der, mon tro? Basert på opptreden på åstedet så har de fått betydelig våpenopplæring ihvertfall.

Hva er norske styresmakters innstilling til «våre» syriafarere, de som kommer hjem med samme trening, samme ståsted, samme overbevisning og samme vilje til å handle? Skal vi (igjen) lene oss tilbake og håpe på det beste, eller skal det gjøres noe nå?

Det er jammen på tide at tyren tas ved hornene, og løsningen behøver ikke å være veldig komplisert – som jeg skrev om for en tid tilbake – men det fordrer at man har politiske baller. Det gjenstår å se om dagens politiske ledelse har det. Vi har ikke akkurat vært bortskjemt med modige politikere i dette landet.

Advertisements




Enkle løsninger II

10 11 2013

I Norge har vi de siste årene fått et underlig problem. Vi opplever at unge mennesker velger å forlate vår relative trygghet og gode liv for å hjelpe meningsfeller i andre land, så som Syria, og ønsker å delta i hellig krig der nede. I følge PST gjelder dette, om ikke hundrevis av personer, så ihvertfall ganske mange. Særlig har saken om to søstre fra Bærum vakt oppsikt de siste ukene. PST frykter at de som kommer hjem igjen er radikalisert, har fått terroroppdrag eller på annen måte kan ta med seg galskapen hit.

Primært gjelder dette forslaget personer som i utgangspunktet har hatt et annet lands statsborgerskap, og løsningen skissert under vil bare fungere for disse. Det kan ikke fungere på personer født i Norge og som aldri har hatt annet statsborgerskap.

Jeg foreslår følgende løsninger, enkle sådanne:

1. Ved begymring for at noen er på veil til å bli radikalisert såpass at de vurderer å reise for å kjempe på annet lands territorie for annet land eller sak enn Norge eller sanksjonert av Norge, bør PST/politiet/myndighetene umiddelbart ta kontakt med vedkommende, fraråde dem og informere om konsekvensene.

2. Dersom ovennevnte ikke fungerer bør norske pass inndras umiddelbart og for en tid for å vanskeliggjøre reisen. Det er ikke en menneskerett å ha pass, ei heller norsk pass.

3. Dersom vedkommende velger å dra, og skaffer seg falske papirer, bør det norske statsborgerskapet inndras og vedkommende erklæres persona non grata i Norge. Det vil si at denne heller ikke kan komme på besøk til familie og venner etter endt opphold i krigssoner/kjempende for annen sak.

Utvilsomt er dette rimelig dramatiske tiltak, men såfremt alle er kjent med at dette er konsekvensen av å velge Jihad i andre land, bør det være enkelt å administrere og forholde seg til. Vi trenger ikke terrortrente personer med ekstreme holdninger til vårt system i dette landet, og en slik holder vi dem enkelt ute. At det innebærer at de må reise tilbake til Somalia eller annet land de opprinnelig kom fra, er en konsekvens de må ta som følge av sitt valg – og noe de var kjent med på forhånd.

Vi må alle ta konsekvensene av våre valg og handlinger. For norske borgere som er født i Norge må vi innføre rene straffesaker og forfølge saken på den måten. Vanskeligere enn dette er det strengt tatt ikke.