Hva er det som foregår?

24 02 2009

Noe er alvorlig galt i dette landet. Jeg tenker ikke på hijab-tull, blasfemiparagrafer eller NAV-rot, men dommer for alvorlig kriminalitet.

Det synes å være en generell trend at dommene som idømmes er latterlig lave for svært alvorlige forhold. I dag har jeg lest at man anser at fire års fengsel er tilstrekkelig straff for å slå, sparke og forlate et menneske som senere dør av skadene. Jeg har ikke lest dommen, men antar at det er snakk om legemsbeskadigelse med døden til følge, noe som altså er verdt fire års fengsel. Strafferammen er betydelig, men aktor har altså lagt seg på stusselige fire år og fått det i retten.

Videre er to menn på henholdsvis 19 og 24 år dømt til to år og åtte måneder samt tre år og seks måneder for å ha gruppevoldtatt en jente på 14 år, og til overmål ha filmet overgrepet. At forsvareren til den ene omtaler dette som bondeanger istedet for straffesak, sier mer om advokat Wiik Sørviks vurderingsevne enn alvorligheten i tiltalen.

Når voksne voldtar barn som er ute av stand til å sette seg til motverge og filmer det hele, er altså dette straffen som samfunnet mener er «passe». Den yngste må bare sone et år i fengsel, den eldre det hele – og begge har anket.

Bare produksjonen av overgrepsmaterialet har en strafferamme på tre år, voldtekt i fellesskap inntil 21 – og samfunnet belønner dem med seks år og to måneder tilsammen.

Menneskene i dette samfunnet er åpenbart ikke så mye verdt, siden overgrep mot dem ikke straffes i særlig grad. Dette er svært uheldig og sender fullstendig gale signaler til andre som gjerne møter all argumentasjon med vold eller som synes at det å utnytte et bevisstløst barn seksuelt er en god ide.

Forhåpentligvis vil høyere rettsinstanser legge på endel på straffene når de skal behandles der. Det er ihvertfall lov å håpe.





Et kjempeproblem!

27 01 2009

Tove Smaadahl, leder i krisesentersekretariatet, opplyser at det har vært noen titalls saker der politifolk har vært voldelige eller har forfulgt nåværende eller tidligere partnere de siste ti årene. Dette fremstilles som et stort problem, da hverken Spesialenheten for politisaker, politidistriktene til de aktuelle tjenestemennene eller Politidirektoratet har oversikt over hvem dette gjelder.

Jeg kan ikke forstå annet enn at alle politifolk øyeblikkelig bør registrere seg på sitt politidistrikt, til Politidirektoratet eller Spesialenheten og oppgi legning, inntekt, forbruk, oppdragelsesmetode, bruk av vold i hjemmet, grad av moralsk standard, antall partnere, hvorvidt vedkommende har vært utro, livssyn, religiøs tilhørighet etc, etc for at vi skal kunne føle oss trygge på at vi vet alt om disse politifolkene. Ethvert avvik fra normen, som vel bør settes av statsoppnevnte forståsegpåere, bør føre til øyeblikkelig avskjed. Det får da være grenser for hva slags avvik man kan akseptere i politietaten!

Det er alltid et problem at menn (eller kvinner for den del) plager nåværende eller tidligere partnere, forfølger dem, gjør livet ubehagelig for dem eller i ytterste konsekvens, dreper dem. Ingen mennesker skal få lov til å gjøre livet surt for andre på denne måten, og all vold er selvfølgelig forkastelig. Likeledes er det ille at de som skal beskytte samfunnet mot voldelige mennesker, også i noen grad selv benytter vold. Samtidig må man erkjenne at også politifolk er mennesker og skal, etter inntaksreglene, representere et snitt av befolkningen – inklusive de dårlige egenskapene et snitt av befolkningen måtte ha. Hvis man også legger til grunn at politiet består av individer med egne holdninger og erfaringer, er ikke disse tallene så ille i det hele tatt. Faktisk vil jeg tro at de er bedre enn for en masse, kanskje de fleste, andre yrkesgrupper.

Vi vet at det er omtrent 10 000 politiutdannede i dette landet, og hvis «noen tiltalls saker» de siste 10 årene utgjør for eksempel 30, vil det bety at 3 av 10 000 per år er å finne i denne voldelige gruppen menn(esker). Er det et samfunnsproblem? Ja. Er det et stort samfunnsproblem? Nei, det synes jeg ikke.

Hva er tallene for journalister? Hva er tallene for sosionomer? Hva er tallene for politikere? Hva er tallene for lærere? Hva er tallene for prester? Hva er tallene for leger? Sånn kan man fortsette i det uendelige. Det er mange som har oppgaver i forbindelse med avdekking av vold, behandling av vold, oppfølgning etter å ha blitt utsatt for vold, og det er uheldig at noen av disse selv er voldelige.

I mine øyne er det betenkelig at psykologen som skal få meg på rett kjøl etter å ha levd i et voldelig forhold til et annet menneske i årtier, selv banker kona si helseløs og terroriserer barna sine. Minst like betenkelig som at vedkommende som arresterte mitt voldelige familiemedlem også er voldelig mot sin partner.

Jeg skulle virkelig ønske at avisene sluttet å tabloidisere alle saker ned til fengende overskrifter, det kommer det ikke noe særlig godt ut av. Vold er noe svineri, uansett hvordan det kommer til uttrykk. Vold bør straffes strengt og grensen for hva som oppfattes som vold bør ligge lavt, men man bør ikke bli hysterisk..





Varm varmere vold

22 04 2008

I Chicago var den en rekke skyteepisoder i helgen der 9 mennesker ble drept, og et par mulige årsaker til dette nevnes i artikkelen – blant dem: godt vær.

Tidligere studier har vist at det er en sammenheng mellom godt, varmt vær og økning i volds- og overfallsepisoder. Tilsynelatende er det slik at vi mennesker påvirkes mer enn godt er, og mister hodet lettere når varmen stiger – inntil man blir helt slått ut av varmen og ikke orker å skyte eller banke noen. Normalt er dette heldigvis ikke noe stort problem i Norge, der man må ha på lusekofte nærmest halve året, men de siste dagers værmeldinger for sommeren er skremmende lesning.

Vi får håpe at det blir en ny 2007-sommer…