Hva er det som foregår?

24 02 2009

Noe er alvorlig galt i dette landet. Jeg tenker ikke på hijab-tull, blasfemiparagrafer eller NAV-rot, men dommer for alvorlig kriminalitet.

Det synes å være en generell trend at dommene som idømmes er latterlig lave for svært alvorlige forhold. I dag har jeg lest at man anser at fire års fengsel er tilstrekkelig straff for å slå, sparke og forlate et menneske som senere dør av skadene. Jeg har ikke lest dommen, men antar at det er snakk om legemsbeskadigelse med døden til følge, noe som altså er verdt fire års fengsel. Strafferammen er betydelig, men aktor har altså lagt seg på stusselige fire år og fått det i retten.

Videre er to menn på henholdsvis 19 og 24 år dømt til to år og åtte måneder samt tre år og seks måneder for å ha gruppevoldtatt en jente på 14 år, og til overmål ha filmet overgrepet. At forsvareren til den ene omtaler dette som bondeanger istedet for straffesak, sier mer om advokat Wiik Sørviks vurderingsevne enn alvorligheten i tiltalen.

Når voksne voldtar barn som er ute av stand til å sette seg til motverge og filmer det hele, er altså dette straffen som samfunnet mener er «passe». Den yngste må bare sone et år i fengsel, den eldre det hele – og begge har anket.

Bare produksjonen av overgrepsmaterialet har en strafferamme på tre år, voldtekt i fellesskap inntil 21 – og samfunnet belønner dem med seks år og to måneder tilsammen.

Menneskene i dette samfunnet er åpenbart ikke så mye verdt, siden overgrep mot dem ikke straffes i særlig grad. Dette er svært uheldig og sender fullstendig gale signaler til andre som gjerne møter all argumentasjon med vold eller som synes at det å utnytte et bevisstløst barn seksuelt er en god ide.

Forhåpentligvis vil høyere rettsinstanser legge på endel på straffene når de skal behandles der. Det er ihvertfall lov å håpe.

Advertisements




Er seksuelle overgrep alvorlig?

13 05 2008

Ja, selvfølgelig er de det.

Likevel er det lett å få inntrykk av noe annet hvis man følger litt med i avisene. Det siste eksemplet som illustrerer at vi som samfunn tar for lett på denne typen overgrep, er gruppevoldtekten av en 16-åring på Tveita i mars. Hun ble voldtatt etter tur av fem gutter i alderen 16-19 år.

Etter overgrepet ble alle pågrepet, avhørt og løslatt. Politiet, ved politiadvokat Kari Kirkhoren uttaler følgende: «Vi har ikke valgt å fremstille personene til varetektsfengsling. De er veldig unge, vi pågrep dem relativt samtidig og de har forklart seg«.

Guttene ble ilagt besøksforbud i forhold til fornærmede.

Dette var jammen en alvorlig reaksjon, ikke sant? Fornærmede føler nok at hennes interesser, som offer for en gruppevoldtekt, ble ivaretatt med denne alvorlige reaksjonen. Igjen harelabbehandler politiet, og det synes som om dette i særdeleshet gjelder Oslo, et seksuelt overgrep.

Dersom man tar en titt på Straffeloven, og hva den sier om slike forhold, blir alvorlighetsgraden en annen:

§ 192. Den som
a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv,
straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år.
Straffen er fengsel i minst 2 år dersom
a) den seksuelle omgang var samleie, eller
b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i første ledd bokstav b for å oppnå seksuell omgang.
Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom
a) voldtekten er begått av flere i fellesskap,
b) voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
c) den skyldige tidligere er straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 195, eller
d) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen.
Den som ved grov uaktsomhet gjør seg skyldig i voldtekt etter første ledd, straffes med fengsel inntil 5 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i tredje ledd, er straffen fengsel inntil 8 år.

Man kan altså dømmes til fengsel i inntil 21 år for et slikt forhold, og oslopolitiet mener at besøksforbud er tilstrekkelig for å forebygge at ikke bevis endres, vitner påvirkes, gjerningsmennene unndrar seg straffeforfølgelse ved å rømme landet eller fornærmede trues til taushet.

Dette virker jammen gjennomtenkt..

Jeg kan her minne politiet om at det finnes en bestemmelse i Straffeprosesslovens § 172 som gir anledning til å varetektsfengsle hvis det ville være i strid med den allmenne rettsfølelse hvis vedkommende som er mistenkt for en straffbar handling forblir på frifot. Dette kommer normalt bare til anvendelse hvis ikke de andre betingelsene som nevnt over kommer til anvendelse, noe jeg mener at de absolutt gjør i denne saken. Likevel, for å gjøre det helt klart: Denne beslutningen er i strid med min rettsfølelse, og jeg er ganske sikker på at flere føler det samme. Til sammen er det vi som utgjør den nevnte «allmenne»!

Når det er sagt, vil jeg også minne om at varetektsfengsel ikke betyr at man nødvendigvis har gjort det man anklages for, men varetektstiden skal nyttes til å bringe frem bevis for siktedes skyld og uskyld.

Det sies ikke noe om etnisitet på gjerningsmennene, men jeg er villig til å vedde en hundrelapp på at disse er av såkalt «ikke-vestlige» av opphav. Det er blitt slik i dette landet at «utlendinger» er overrepresentert i voldtektssaker generelt, og i gruppevoldtektsaker spesielt. Det ligger mye interessant informasjon om dette her. Jeg ønsker ikke å gjøre dette til en «kast dem ut»-diskusjon, men det er åpenbart behov for å gjøre noe med misforholdet mellom andel av befolkningen og andel av mistenkt/siktet i alvorlige volds- og sedlighetsforbrytelser.

Jeg synes utviklingen i forhold til sedlighetssaker er skremmende, og kvinners vern mot svinepelser er på vei mot et historisk lavmål. Det er på tide at befolkningen tar et oppgjør med snillismen og inkompetansen som synes å gjennomsyre politi og rettsvesen i disse sakene, for antall saker er høyt og behandlingen av dem er horribel.

Spesielt interesserte kan ta en titt på det jeg har blogget om sedlighetssaker her og her og her og her.

Oppdatering: Auskog-Høland lensmannskontor fikk en sak på sitt bord nylig, en sak om snikfilming av jenter i dusjen på den lokale skolen. Saken er av natur mindre alvorlig enn ovennevnte, men det synes som om politiet ser alvoret og tar tak i ting. Flott å se at andre politidistrikter har mer fokus på sedlighetsforbrytelser. Man skal ikke bare klage heller, det er viktig å gi ros til de som virkelig forsøker 🙂