Hva med Nobels fredspris?

Det er ingen tvil om at John Christian Elden er en av de dyktigste forsvarerne vi har i dette landet, men i den pågående saken mot Arfan Bhatti har han overgått seg selv. Etter først å ha sitert Ibsen, en av våre virkelig store nasjonalskalder, konkluderer han greit at Bhatti bare kan dømmes for trusler. Det å skyte i filler et hus med automatvåpen er altså på linje med «Jeg skal banke deg», uttalt i halvfylla en lørdagsnatt.

Det er mulig at Bhatti og de medtiltalte ikke har inngått terrorforbund, og da skal de selvfølgelig ikke dømmes for dette – men å bagatellisere de øvrige handlingene slik, tror jeg ikke er i Bhattis interesse. Han er definert som sosiopat av de rettsoppnevnte psykiaterne, han har en rekke voldshandlinger og annen kriminaltiet på samvittigheten (i den grad han HAR samvittighet), og Elden burde nok heller ha latt Bhatti ta støyten for skytingen. Det ville trolig ha gitt et anstrøk av ærlighet og anstendighet, og økt muligheten for å bli frikjent for de mer alvorlige tiltalepunktene.

Elden har gjennomgående fremstilt Bhatti som en snill gutt, og det er forsåvidt greit nok. La oss aldri innlemme Elden i juryen til Nobels fredspris, da ville prisen trolig gått til Robert Mugabe eller en annen despot. I Eldens øyne er de alle greie gutter.

Bhatti i retten

For tiden står Arfan Bhatti for retten, siktet for en rekke alvorlige overtredelser av norsk lovverk, blant annet såkalte «terrrorsaker». Jeg synes denne saken peker på en rekke interessante ting, og skal ta for meg etpar av dem.

Bhatti satt i varetekt med restriksjoner, og husker jeg ikke feil, innebar disse brev- og besøksforbud lenge. Hvordan kan det da ha seg at han klarte å smugle ut et brev der han instruerer medtiltalte og mer perifere personer om hvordan de skulle forklare seg? Hvem sørget for at dette brevet kom ut, og ikke minst havnet i hendene til de som var omtalt? Dette er noe som virkelig bør undersøkes, da det ikke bør være slik at fengsler ikke hindrer at «isolerte» fanger, fritt kan kommunisere. Såvidt jeg vet er det bare med sin advokat man kan ha møter som ikke overvåkes, og jeg påstår ikke at informasjonen kom ut den veien, men man kan jo undres.

Bhatti møter i retten med lusekofte, ikke ulik den som David Toska og Per Orderud i sin tid hadde på seg. Hvem i all verden er det som instruerer dem før oppmøtet? Jeg vil tro at det er vedkommendes advokater som tar seg av den biten. Det som trolig ønskes oppnådd er vel følgende:

– Man ønsker å fremstå som folkelig, noe som fungerer greit for oss Kvikk Lunsj-spisende nasjonalromantikere, men fungerer det i retten? Hvis man ser på dommene som Toska og Orderud fikk, er det vel lite som tyder på det.

– Man ønsker å fjerne seg mest mulig fra den skjeggete, skumle og litt terroristlignende figuren som Bhatti har fremstått som på bilder, trolig for å gjøre tiltalen mindre sannsynlig. Dette er trolig smart av Bhatti, dersom det fungerer – for hittil har han sett ut som tiltalen sin, noe som ikke er spesielt heldig.

– Man fryser fælt i retten, men det er mindre trolig – da jeg vil tro at Kongeriket sørger for grei temperatur i rettslokalet, og antall forsvarere, dommere, meddommere og presse/tilhørere sørger for at temperaturen holdes rimelig høy.

Videre var Bhatti en stund sammen med en nå infamøs reporter i TV2 (Karianne Solbrække). Slik jeg ser det, viser dette at normalt intelligente og «street smart’e» personer også blir blinde, og tildels svært dumme, når man er forelsket. Det rapporteres sågar at hun advarte ham mot ting han skulle gjøre/ville gjøre/hadde gjort – litt avhengig av hvem du spør. Likevel bør vel nevnte reporter slippe Bhatti som en het potet nå, da dette ikke er særlig karriærefremmende for henne. I øyeblikket innehar hun ikke «smarteste reporter i et TV-medie»-prisen.

Ellers er det med Bhatti-saken som med andre høyprofilerte saker for tiden, det blir mye sirkus og baluba – men ikke så mye spennende innhold. Alle de involverte, og kanskje da spesielt forsvarerne, får massert egoet sitt litt igjen – med diverse opptredner i ulike medier. Jeg håper bare at vi får låst Bhatti inne, dersom han er skyldig – slik at vi vanlige borgere kan føle oss litt tryggere en stund, inntil neste Bhatti dukker opp. Tiden da vi var forskånet fra terror og religiøs eller politisk motivert kriminalitet er nok dessverre forbi.