Akseptert svartarbeid

Jeg undres litt over prostitusjon, ikke hva det er eller hvordan det foregår, men heller hvordan det blir omtalt og sett på av presse, rettighetsgrupper, politikere, myndighetspersoner og andre forståsegpåere. Senest i dag hevder leder for Oslo Venstre, Toril Berge, at «Regjeringen svikter de prostituerte» og utdyper at «De prostituerte er satt på bar bakke, og har fått yrkesforbud uten at regjeringen følger opp med sosiale tiltak».  Videre heter det at Oslo Venstre  «har liten tro på at sexkjøpsloven fører til en bedre hverdag for ofre for menneskehandel eller andre prostituerte».

La meg først presisere at når jeg snakker om prostiturerte, mener jeg ikke de som er ofre for trafficking, altså de som er forledet, lurt, truet eller regelrett kidnappet hit for å selge seg til nordmenn. De er ofre for kriminalitet og har rettigheter som ofre for kriminalitet har. Jeg mener mer de som selger seg av andre grunner, enten for å finansiere eget narkotikaforbruk eller ønske om å ha mer penger mellom hendene, av ymse grunner. Denne gruppen er altså ikke ofre i ordets rette forstand, selv om man i debatten kan ane at de også anses som dette, utelukkende fordi de velger å selge sex i stedet for å ta ærlig arbeid eller klare seg med mindre penger.

Uansett er denne gruppen kvinner (og sikkert noen menn også) ansvarlige for en ganske betydelig svart økonomi som også til dels benyttes for å kjøpe illegale varer, så som narkotika. Likevel er dette også en svart økonomi som beskyttes av politiet og øvrige myndigheter, og hver gang man forsøker å begrense denne – for eksempel ved å innføre forbud mot kjøp av en legal tjeneste (som i seg selv er galskap) – møtes det med kritikk som den ovennevnte fra Oslo Venstre. Jeg vil tro at det er denne gruppen de tenker på som «.. andre prostiturerte».

Oslo Venstre mener disse har fått «yrkesforbud» ved at regjeringen ikke har fulgt opp med sosiale tiltak. Hvorfor er det regjeringens ansvar å sørge for at de som unndrar betydelige summer fra beskatning og utelukkende er en belastning for ethvert skattefinansiert samfunn har krav på sosiale tiltak, Venstre? Hva med polakker som arbeider sort og ulovlig for egen vinnings skyld, hva med snekkere og andre håndtverkere som svartjobber litt hos venner og kjente uten å skatte av det, hva med de av oss som er håndtverkere og gjør arbeid på egen bolig? Slipper vi å skatte av det? Er det sosiale tiltak klare eller på trappene for oss?

Det korte svaret er vel: Nei. Det kommer heller aldri til å bli noe vern for andre som jobber svart, da alt svart arbeid er tyveri fra det offentlige og nærmest tar den vedtatte skolematen ut av munnen på elever i småskolen – unntatt når noen velger å selge kroppen sin. Siden det å selge seg på denne måten er per definisjon (definert av kvinner, vil jeg tro) så forferdelig nedverdigende og noe INGEN ville velge å gjøre frivillig, må disse menneskene beskyttes mot seg selv og ikke påføres ytterligere plager av oss, det offentlige. NAV bør sågar sette i gang kvalifiseringsprogrammer slik at de kan velge å ikke bedra oss for skattepenger lenger og heller omskoleres til noe mer samfunnsnyttig.

Jeg er hverken tilhenger eller motstander av prostiusjon, og tror vi vil ha vanskeligheter med å bli kvitt det – men vi må velge det ene eller det andre:

– All prostitusjon er ulovlig, kjøp, salg og formidling – alle som ikke er ofre for trafficking kan straffes og verdier unndratt beskatning kan inndras.

– All prostitusjon er tillatt, kjøp, salg og formidling – alle midler oppgis til beskatning av alle ledd og den prostiturerte og formidleren får rettigheter og plikter som oss andre. Kunden får beskyttelse som ved kjøp av andre tjenester.

Alle mellomløsninger som i bunn og grunn signaliserer at kvinner er ofre og menn er overgripere, bør opphøre – alternativt bør alt svart arbeid tillates. Siden sistnevnte er en umulighet i vårt samfunn, gjenstår det bare å regulere alle ledd ved prostitusjon den ene eller andre veien.

Pimp me up!

Liv Jessen, lederen ved Pro Senteret i Oslo, uttaler seg i forbindelse med aksjonen mot nigerianske prostituerte og deres nettverk av bakmenn og halliker, og konstaterer følgende: «Må ikke være tyrann«. I den aktuelle aksjonen er det bare en mann som er pågrepet, mens de som er mistenkt for hallikvirksomhet og menneskehandel alle er kvinner. Jessen forklarer videre at vanlige folk må endre oppfatning av hva en hallik er, da det å være hallik for andre kvinner ofte er det eneste alternativet til fattigdom og nød.

Hvem er det som har skapt dette bildet av halliken da, Jessen? Er det ikke du og dine medsøstres demonisering av halliken som en kynisk, manipulativ, voldelig mann, en drittsekk som tvinger kvinner til å selge kroppen sin, med trusler om bank og det som værre er hvis hun ikke adlyder. Er det ikke dere som har fremhevet urettferdigheten i at noen beriker seg på andres lidelse og arbeid, og som lar andre gjøre drittjobben på gatene?

Hvorfor er det slik at halliken, og hvordan vår oppfatning etter din mening bør endres, forandrer seg når halliken er en kvinne? Er det ikke like kynisk å utnytte andre svake kvinner, selv om man selv har maktet å kravle seg ut av egen prostitusjon?

Straffeloven er veldig grei på dette punktet, og § 202 gjør ikke forskjell på kjønnene. I paragrafen står det:

Den som

a)	fremmer andres prostitusjon eller

b)	leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte,

straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år.

Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag.

Heldigvis nevner våre lovgivere ikke noe om kjønn, og hallikvirksomheten er således like straffbar, like forbannet jævlig utnyttende og kynisk – uavhengig av kjønnet til den som bedriver den.