Tendensiøst, på grensen til tullete

Jeg leste i dag en artikkel i fagbladet journalisten som omtalte en sak der den tidligere lederen i epostselskapet Runbox, Hans Lysglimt, forteller om et utleveringspålegg han fikk fra FBI via Kripos og norsk rett i en amerikansk skattesak. Begjæringen angikk eposter som man mente angikk saken, og etter pålegg fra retten utleverte Lysglimt dette. Han hevder at innholdet hverken var veldig omfattende eller spesielt kontroversielt. Ham om det.

Lysglimt mener denne saken, som han forøvrig er pålagt taushet om etter straffeprosessloven, viser hvordan Kripos formidler personopplysninger til FBI, muligens på bekostning av vårt rettsvern som, tilsynelatende, ukrenkelige norske borgere. Det fremstår som nærmest uhørt at norske politimyndigheter utleverer informasjon om nordmenn til andre land og stater eller om deres egne borgere, og til alt overmål til selveste USA! For meg fremstår denne saken som grei skuring der en antatt forbrytelse, antageligvis begått i USA av en trolig amerikansk borger, som tilfeldigvis benyttet en norsk eposttjeneste, etterforskes av det føderale, nasjonale politiet. På samme måte som saker begått av norske nordmenn bosatt i Norge ville blitt etterforsket av norsk politi, med tilhørende utleveringspålegg til andre lands myndigheter – hvis data om forbryteren eller forbrytelsen befant seg på annet lands territorium.

I kommentarfeltet, der jeg har lagt ved mitt eget lille innlegg som illustrasjon til denne saken, blir Lysglimt berømmet for sitt initiativ i «all informasjon er hellig»-korstoget og ansett som en foregangsmann i kampen mot grusomhetene begått mot norske og utenlandske internettbrukere. Personlig synes jeg det hele er tannløst, lite prinsippfast og puslete – da han likevel overleverte informasjonen han er pålagt å ikke snakke om at han har utlevert, men sånn er det nå engang. Han får sine fem minutter i rampelyset, får promotert at han nå går i bresjen for et nytt næringslivstidsskriftet Farmann, tidligere Farmand  (se, alle får reklame her – men farmann.no virker ikke) og advokat Jon Wessel-Aas som er daglig leder i Den internasjonale juristkommisjon og som etter sigende har lang erfaring med temaer som medierett, opphavsrett, ytringsfrihet, personvern og sånn. Begge disse er selvfølgelig svært kritiske til at Kripos, som uten engang på selvstendig grunnlag og etter norske rettsprinsipper vurderer saken, velger å akseptere en kjennelse fra et annet lands rettsvesen, som vi forøvrig har internasjonale, godkjente og transparente, bilaterale avtaler med, før de piler til retten for å få et utleveringspålegg. Ja, det er vel egentlig sånn internasjonalt politiarbeid fungerer – man hjelper hverandre med å etterforske forbrytelser og forbrytere som begår kriminelle handlinger internasjonalt, og jeg ser oppriktig ikke det kontroversielle i dette.

Det er heller ikke det dette innlegget skal handle om, det skal nemlig handle om den tendensiøse journalistikken som forfatteren av artikkelen står bak – nemlig Bjørn Åge Mossin. Jeg gjengir teksten med hyperlenker og det hele, for alle vet jo at massevis av hyperlenker til tilsynelatende troverdige kilder øker sannhetsgehalten i egen tekst. Overskriften var forøvrig «Tvunget til å gi eposter til FBI» – jeg ville nok heller skrevet, siden det ville vært det korrekte, «Lovpålagt å gi eposter til Kripos» så kunne ingressen hatt noe sånt som «Kripos videreformidlet disse til FBI i en lokal amerikansk straffesak». Ikke like sexy, ikke like klikkvennlig – men riktig.

Jeg siterer hele innledningen fra journalisten.no, da den er så tendensiøs at jeg først trodde det var snakk om satire, siden det presenteres sleivspark og oppgulp til både venstre og høyre. Det er det altså ikke.

«Den betente overvåkingsskandalen i USA har sine fått norske forgreininger. Advokat John Christian Elden er blitt overvåket av amerikansk etterretning på Facebook, mens advokatkollega Brynjar Meling mener at han er telefonavlyttet av amerikanerne.

Data som ligger på norske servere er heller ikke skjermet. Her kan du lese hvordan det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer seg innhold og trafikkdata fra norske teleselskaper.»

Eh.. Det kan virke som om dette ikke er innledningen til min kondenserte, og selvfølgelig tendensiøse – men så utgir jeg meg heller ikke for å være journalist – sammenfatning av saken med Lysglimt og Runbox-dataene, men noe helt annet. Mossin innleder med at «Data som ligger på norske servere er heller ikke skjermet. Her kan du lese hvordan det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer seg innhold og trafikkdata fra norske teleselskaper.»

Er skattesaken der Kripos innhenter, via retten, eposter fra Runbox for å bistå den nasjonale politienheten FBI bevis for at «det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer seg innhold og trafikkdata fra norske teleselskaper»? Beklager å sitere denne setningen gang på gang, men jeg måtte virkelig lese denne flere ganger for å se om det virkelig var det han skrev. Er dette den samme Mossin som fikk journalistprisen i 2009? Hva skjedde?

«Her kan du lese hvordan det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer..»  og deretter ikke ett eneste bevis på at etterretningsorganisasjoner innhenter noe som helst. Ikke ett! At ordinært politi gjør det i vanlige straffesaker er ikke spesielt hverken spenstig eller unormalt, vil jeg tro.

Hele artikkelen, der det er litt vanskelig å se hva som kan krediteres Lysglimt, Wessel-Aas eller Mossig, er gjennomsyret av udokumenterte påstander, så som at Elden og Meling mener seg overvåket. Jeg antar dette er advokat-prat for å fremme egen sak, fjerne mistanken fra egen klient og/eller forfekte sin egen personlige stilling i mediesamfunnet mer enn «beviser» på at det har skjedd. Påstander som:

«Amerikanske myndigheter driver ikke bare med løpende overvåking av datatrafikk hos internettgiganter som Google og Facebook. De innhenter også dataopplysninger i andre land. Den nå spionsiktede og etterlyste varsleren Edward Snowden, som i helga søkte asyl i Equador, var fredag kilde til nok en avsløring i engelske The Guardian. Ifølge avisa har engelsk etterretning samlet inn og delt dataopplysninger med sine amerikanske kolleger i National Security Agency.

Også norske teleoperatører og nettbaserte tjenester utleverer data til utenlandske politimyndigheter. Hvis de nekter, bistår norsk politi/Kripos med nødvendige lovmessige skritt. Framgangsmåten ved utleveringsbegjæringer fra utlandet er den samme som når politiet etterforsker norske saker.»

Hvor i all verden kom Snowden, Google, Facebook, NSA fra?

Hvorfor nevnes de i det hele tatt i samme artikkel som et ordinært utleveringspålegg om lagrede eposter hos Runbox? «Hvis de nekter, bistår norsk politi/Kripos med nødvendige lovmessige skritt» – som logrende skjødehunder kunne det godt vært lagt til, slik jeg leser det. Er Kripos/norsk politi som lakeier for amerikanske etterretningsmyndigheter å regne? Er FBI en internasjonal etterretningsorganisasjon? I følge dem selv har de jurisdiksjon på amerikansk grunn og driver etterforskning i straffesaker og kontraetterretning om andre lands etterretningsorganisasjoner i USA. FBI er ikke det samme som CIA som ikke er det samme som NSA som ikke er det samme som DHS som ikke er det samme som Illuminati.. Man bør føre mer beviser enn påstander fra Lysglimt om det han åpenbart opplever som urettmessig innhenting av «de hellige persondata» fra hans tidligere firma for å kunne påstå dette, såfremt man ikke bruker et nick som «tinfoilhat» og underskriver med usynlig blekk.

Egentlig er ikke dette så veldig kontroversielt, siden det etterforskes straffesaker med internasjonale forgreninger av alle vettuge lands politienheter hele tiden og «Ifølge NRK har regjeringen i et notat til EU anslått at norsk politi får litt under 1.000 forespørsler i året om slik hjelp fra utenlandske kolleger.»

Slo ikke journalisten akkurat ihjel sin egen teori om hvor kontroversiell denne utleveringen av epostdata fra Runbox til Kripos til FBI er med den kildehenvisningen? 1000 tilfeller!!! 1000!!! Jeg er overrasket over at det ikke er flere, siden store deler av den vestlige verden tilbringer svært mye av sin fritid på nett og en gitt prosentandel av dem er skurker. Av de 2 000 000 000 internettbrukerne i verden er det altså ikke flere enn 1000 som er sporet til norske nettjenester? Det må anses å være et lite antall, forsvinnende lite faktisk. La oss anta at norske politimyndigheter sender et tilsvarende antall ut i verden, der norske nordmenn i/fra Norge har begått kriminalitet på utenlandske nettjenester, noe som gir oss 2000 utleveringspålegg om informasjon til og fra Norge per år. Det er i anstendighetens navn ikke veldig mange.

I en oppfølgningsartikkel «konfronterer» Mossin Kripos ved politiadvokat Trønnes Hansen og søker å få svar om den aktuelle saken og om informasjonsutveksling generelt. Jeg har med vilje tegnsatt konfronterer på den måten, for alle påstandene som fremsettes skytes elegant ned av politiadvokaten og andre ved Kripos. På en særs ryddig måte blir alle prinsippene forklart, og jeg anbefaler å lese hele artikkelen for å få sammenhengen i dette og ikke minst, en fornuftig utredning om alt fra utlevering til taushetsplikt. Taushetsplikt har forøvrig også journalister, men tolker jeg denne saken riktig, kan noen ganger foreligge gode grunner til å bryte denne for «den gode sak». Jeg ville ikke vært den hemmelige kilden til visse journalister, det må antas at viktigheten av ting veies opp mot hverandre. Det eneste journalisten kan henge seg opp i er at det tok fire (4) dager før Kripos svarte. Trolig fordi de ville at svarene skulle være korrekte og inneholde informasjon som kunne etterprøves. Jeg anbefaler Mossin å prøve det samme i neste artikkel, det kan lønne seg.